GRÅBRØDREKLOSTERET. Eldste omtale av fransiskanerklosteret i Tønsberg er i Soga om Håkon Håkonsson (kap 333), der det heter at kongen under sin regjeringstid (1217-63) «(…) let byggje Berrføttbroderkyrkja i Tønsberg, som sidan vart flytta sør til Dragsmark». Flyttingen er også nevnt i Magnus Håkonssons (1261-80) vernebrev for dette klosteret (Lange 1856:453). Det kan ikke ha vært tale om flytting av brødrene, da ordenen fortsatte å eksistere i byen fram til reformasjonen. Trolig skal teksten forstås bokstavlig, at det var en trekirke som ble skipet over til Båhuslen og som der ble dedisert St. Maria og dannet utgangspunkt for et augustiner-/premonstratenseranlegg (jf Lange 1856:453, Johnsen 1929:233f). Klosteret ble i samtiden gjerne betegnet etter ordenen (bræðra garde, NGL II:241, Grabrødra klaustreno j Tunsberge, DN III:435). Klosteret omtales i byloven 1276 i forbindelse med vekterruten (NGL II:241), hvor det ene vekterparet skulle gå «(…) vpp vm Asmundar garð oc sua oyfra med bræðra garde». Klosterkirken nevnes i dateringsformuleringen til Sættargjerda i 1277 (ecclesia fratrum minorum, NGL II:463), i og med at møtet som resulterte i dette dokumentet ble avholdt der. Dette kan kun bety at brødrene på dette tidspunkt hadde fått reist en anseelig stor steinkirke. I 1296 holdt ordenen sitt provinsialkapittel i Tønsbergs gråbrødrekloster (Lange 1856:454). Kirken hadde et alter dedisert Anna, mor til jomfru Maria (DN XI:409). I middelalderen eksisterte det et S: Anniis gilde wdi Thunssberg (Reg 89), og Johnsen (1929:251) finner det sannsynlig at gildet var knyttet til dette alteret og at gildehuset har ligget oppe nær Gråbrødreklosteret. 21. februar 1536 brant klosteranlegget sammen med resten av byen, og 15 år seinere skal anlegget ha vært brutt ned. Kongen bestemte da at klosteret samt dets eiendommer Munkeløkken innenfor byens takmark og (gnr. 61) Munke-Årø på Nøtterøy skulle legges til latinskolen ved Lavranskirken og skolemesterens underhold (Lange 1856:455f). Munkeløkken inngikk med tiden i den større Byfogdløkken, og på en part av denne ble det i 1811 etablert en gravplass (Johnsen 1929:237). Dette området er nå park, og i om lag halvparten av arealet er massene fra gravplassen fjernet ned til de marine avsetninger. Rundt 1750 fungerte klosterkirkegården som fattigkirkegård og ble fortsatt benevnt «Graabrødre Kirke-Gaard» (Müller 1842:54). Rundt 1850 var beliggenheten av Graabrødre Kirkes Tomt fortsatt godt kjent (Müller 1842:14 note). Det lå da en løkke der, og den samme vises også på et kart over byen fra 1870. Anlegget er gjennom en rekke observasjoner og arkeologiske registreringer lokalisert til Haugarlia opp for middelalderens øvre strete, nåværende Øvre Langgate, og det er påtruffet ruiner av flere steinbygninger (Eriksson 1983, Eriksson og Karlberg 1994:70f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendlasmo - ny tekst 2016)