BØ (FRESVIK), gnr. 40 (=140) Bøtun (Fresvik sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Frøy suik, BK 49a). Kirken som ble revet på (gnr. 140) Bøtun i 1880 var til en viss grad en stavkirke. I 1668 ble den beskrevet slik: ”(en) tømmerkirke, 15 alen lag, 14 alen bred, koret er 11 alen langt og 10 alen bred. Det som i forrige tider har veret Cor er nu skriftekammer, 6,5x7 alen. Våbenhuset 4,5 alen i firkant, samt et tårn som udenpå er brøstferdigt” (etter Hatleli 1981:31). Denne kirken ble – på samme tomt – erstattet av nåværende kirke vigslet 1881 (Aaraas & al 2000b:122f). Tidlig på 1300-tallet lå det en skyldpart j Presthusum (7 mmb) til mensa (BK 49a), men denne ble ført som tredje post i regnskapet og uten betegnelsen ”åbølet”, så rimeligvis ble denne jorda da bygslet bort og ikke brukt som prestebosted. Muligens er dette en indikasjon på at Fresvik da ble betjent fra en annen kirke, til tross for innførselen under Fresviks fabrica om at ”halft niunda kyrlagh a kirkian nu uidr sik ok a sira Thorbiorn at suara þeim þui at bøndr uitnado at han atte luka þat kirkiuni” (BK 49a). Til samme tid lå det kun to skyldparter til fabrica, begge i kirkestedsgården, og seks til mensa hvorav halvparten i kirkestedsgården (BK 49a). Ca. 1600 lå kirken som anneks til hovedkirken på Leikanger (JBB 134ff). Kirken står nær kanten av auren ut mot Sognefjorden i nord, rett øst for elveutløpet, nærmest i et møte mellom eiendomsgrensene for (gnr. 38=138) Skau, (39=139) Bjørnetun og (140) Bøtun. På en tegning fra før 1880 framstår kirkegården som sirkelformet eller noe langoval i retning Ø-V (avbildet i Hatleli 1981:44). Om lag 150 m sørvest for kirken ligger et større gravfelt. I 1919 ble kirkegården utvidet ved kjøp av et jordstykke mot øst under gården Skau; i 1977 ble det utvidet mot øst samtidig som et areal mot sør ble avsatt til framtidig bruk (Hatleli 1981:58). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)