FROGN, gnr. 38 Frogn (Frogn sogn). Middelalderkirkens utseende kjennes ikke. Nåværende kirke ble bygd 1859 til erstatning for en 1600-tallskirke og på samme sted som denne (NK 58). Kirken står på (gnr. 38) Frogn. Ved de arkeologiske undersøkelser som ble gjennomført etter kirkebrannen i 1996 ble det ikke funnet spor av middelaldersk kirketuft eller gravplass der disse kirkene hadde stått, men denne kirken kan ha stått lenger sør på dagens kirkegård. Ifølge lokal tradisjon skal middelalderkirken ha stått på en høy haug på nabogården (35) Økerns grunn ca. 400 m vestnordvest for den nåværende kirken – ”men de grunnmurer som det er rester av der, kan neppe ha noe med en kirke å gjøre” (NK 59), jf. ID 58429-8, tuft. Trolig dreier dette seg om et kirkeflyttingssagn (se nedenfor). Frogn kirke er ikke ført i RB, hvilket kan bety at det da ikke lå landskyld til den. Fra 1460-1470 er det likevel bevart en fortegnelse over landskyld til mensa ved Frogn kirke (Missale capelle de Frauna jn Follo, DN X:241). Det ble ikke ført bygselparter i Frogn til mensa ved Ås hovedkirke på 1570-tallet (St. 4f), noe som kunne ha indikert et tidligere prestbol til kirken. På 1190-tallet skal gården ha vært i Sverre-ættens eie (NK 58 jfr. NG 78), og det skal da ha vært en huskapellan der, hvilket antyder at kirken da var et kapell (oratorium) snarere enn sognekirke. Samme status kan den ha hatt på 1390-tallet, hvilket kan forklare dens fravær i RB. Fra middelalderkirken er bevart en romansk døpefont i kleber (NK 63). Sorenskriveren i Follo fogderi berettet i 1743 om en kilde på (29) Bakker: ”did til samme kilde søgte mange mennisker, som havde udslet paa leegemet, som sagde sig at være forgiort og som med een eller anden udvortes svaghed var behæffted, hvilcke, naar de havde tvetted og badet sig av vandet, siges der av siiden at være bleven gandske friske” (Røgeberg 2003:324).