FØLLING, gnr. 122-124 (=347-349) Følling (Følling sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Fføling k., OE s. 46, 84). Nåværende kirke står på (gnr. 349) Følling. I følge en besiktigelse i 1664 var den gamle kirken på Føling en stavkirke. Denne fikk ca. 1614 en forlengelse av skipet i tømmer og nytt kor ble laftet opp i 1646. I følge Schøning (II:109) ble denne kirken revet ca. 1720: “Omtrent Aar 1692 efter visse kongelige Commissariers Anordning, hvorefter Føllings Kirke ogsaa skulde nedlægges eller casseres. Men dermed var dette Sogns Almue ei fornøiet. Den vedliigeholdt selv Kirken, som var en gammel Stav-Kirke, indtil Aar 1720, da en nye Kirke, paa Almuens egen Bekostning, understøttet tilliige af andres Hiælp, blev, skjønt liden, dog smuk opbygget, samt forsynet med Taarn og med et Tegeltakt Tag. Kirken har ingen Indkomster, men maae vedliigeholdes af Almuen”. Trolig ble nykirken reist i 1726 og ”satt i tidsmessig stand” i 1870-årene. Etter kongelig resolusjon ble den i 1867 sognekirke. Kirken fra 1726 er en langkirke av tømmer. Under restaureringsarbeider på 1970-tallet ble det gamle gulvet fjernet. I de underliggende jordmassene ble det funnet både 1600-talls mynter, dyrebein (blant annet hestetenner) og ”rester av ei stavkyrkje der kor altaret er”. I 1589 lå Føling kirke som anneks til hovedkirken på For i Stod prestegjeld. Også i 1774 og 1909 var Føling anneks under Stod (Brendalsmo 2006:654 m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til Følling kirke. Rett sørvest for kirken registrerte Rygh i 1868 en middels stor gravhaug (Nicolaysen 1869:178). En kvinnegrav fra tidlig 800-tallet ble i 1941 undersøkt rundt 70 m nordvest for kirken (Petersen 1942). Trolig har området mellom disse enkelthaugene opprinnelig utgjort et sammenhengende gravfelt og den første kirken ble i sin tid bygd midt oppe i dette. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).