FÅBERG (hovedkirke), gnr. 162 Fåberg prestegård (Fåberg sogn). Kirken står på (gnr. 162) Fåberg. 1775 var kirken en trekirke med korsformet grunnplan, nybygd 1726 på den eldre kirkens sted, og denne hadde vært en stavkirke: ”ved Kirkegaardens vestre Port staae 2de breede, med Løv-Værk, udhugne Dør-Stolpe, hvilke maae tilforn have staaet ved en af Kirkens Indgange” (Schøning I:161ff). Disse, sammen med rester av to andre portaler, er nå i Universitetets Oldsaksamling Oslo og er datert til andre halvdel av 1100-tallet. Beslagene på selve døra er datert til 1200-tallet (Bøhle 1977:15). Stavkirken skal ha vært treskipet og koret hadde apsidal avslutning (Lillevold 1957:187). Kirken fra 1720-årene, innviet 1727 (Bøhle 1977:27), står fortsatt. Ifølge Schøning skal prestegårdens opprinnelige navn være Skey, ifølge Rygh Fágaberg (NG 231). Uansett gir begge navn antydninger om at gården er utskilt fra en større gård. I februar 1743 brant prestegården (Røgeberg 2004:150). Prestegårdens skyld 1775 var ringe 2 huder og 4 skinn, hvilket også indikerer at den er et utskilt bruk. Ei slette rett øst for kirken, mellom denne og Jørstad nordre, kalles Gildesvollen (Skre 1998:69). Trolig var dette et bruk av Jørstad og som på 1570-tallet lå som skyldpart (3 kalvskinn i Gildissuoldt) til fabrica ved Fåberg kirke (St. 152). 1743 var Faaberg hovedkirke med Lillehammer som anneks (Røgeberg 2004:300). Det ser ikke ut til at det ble ført bygselrett i Fåberg prestegjeld på 1570-tallet, hvilket gjør det vanskeligere å benytte skyldparter i anneksenes kirkestedsgårder som indikasjon på tidligere prestebol. 22. mars 1458, 17. februar 1464 og 6. april 1468 var biskopen på visitas på Fåberg (DN II:824, I:867, II:867). Det er et flyttingssagn som knytter Fåberg kirke til en påbegynt kirke på Onsumjordet (gnr. 122 Onsum, se nedenfor). Rett ved/øst for kirken stod i 1775 flere bautaer (Schøning I:161ff), og den ene, 3 m høye som står der i dag har innskriften ”Roar reiste denne stein etter Olve, sin far”. Denne er plassert her i nyere tid (Bøhle 1977:57), og den er merket av på ØK med en rune-R. Steinen stod tidligere ved nåværende kirkegårds nordøsthjørne. ”Etter den gamle vegen på grensa millom Fåberg og Brøttum er det ei kjelde med helsebot-vatn i. Ho skal vera etter Sant-Ola, den gongen han for her” (Grimstad 1948:143). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).