GEIRANGER, gnr. 56 (=114) Maråk (Geiranger sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Gerangers cappell, Thr.R. 64), den lå da som anneks til hovedkirken på Ørskog. Nåværende kirke står på (gnr. 114) Maråk i kanten av et platå der (57=115) Vinje ligger, rett opp for Maråkvika og elvemunningen innerst i Geirangerfjorden. Kirken beskrives i 1660-68 som stående til nedfalls, og den ble tid om annen skordet opp. Den skal i utgangspunktet ha vært en stavbygning med kor og våpenhus i tømmer: ”Geiranger capel ere en del af stafe och en del af tømmer til sammen udi længde 28 alen. Bredden 9 og 10 alen med et lidet våbenhus af tømmer 6 alen langt og 7 alen bredt, uden tårn”. Denne kirken ble revet i 1742, og to år seinere sto en tømmerbygning med korsformet grunnplan ferdig på samme tuft. I 1841 brant kirken etter å ha blitt påtent av ”en Døvstum Person, født og båren og i sin Tid konfirmeret der. 52 år gammel, stedse bekjendt for at være et skikkelig og gudfrygtigt Menneske”. Året etter sto nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan og takrytter, ferdig på samme tuft (Lillebø 1949:347ff). I 1766 beskrev Strøm (II:188f) kirken på følgende måte: ”Geranger-Capell, som nu omstunder af mange bliver anseet for en Sogne-Kirke, og som et særskilt Annex fra Syndelven, deels fordi det har et lidet Kirke-Gods, bestaaende af 2 pd. Fisk, deels fordi det lige saa ofte besøges af Præsten og forsynes med Guds-Tieneste, som Syndelvs-Kirke, deels og fordi det med andre Sogne-Kirker svarer aarlig 3 Mark Danske til Conrector i Bergens Skole (…) alt dette uagtet, bør Kirken dog i Grunden ei ansees for andet end et Capell”. Kirkegården ble utvidet i 1915 og i 1965, og den eldste delen ligger mot sør og vest (Runde 1992:36). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)