GJERSTAD (hovedkirke), gnr. 11 Gjerstad prestegård (Gjerstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Gjerstad prestegård er i 1514 (gerixstade kirkia, DN XXI:716), men prest nevnes i 1400 (Salmon Jenisson prester a Gerikstadum, DN X:95). Nåværende kirke, en langkirke i reisverk bygd 1842-1848, står på (gnr. 11) Gjerstad prestegård hvis opprinnelige navn er Gjerstad (NG 11). En eldre kirke, trolig en stavkirke, ble revet i 1737. Ny kirke ble satt opp umiddelbart, trolig på samme sted som den forrige. «Den tida bygda var uten kjørke, heldt presten messe på Skautebereget, ein liten fjellrygg der bautaen nå står» (Vevstad 1998:24). Nåværende kirke ble reist på en lav fjellrygg «120 alen frå den gamle kjørka» mot nordnordvest, og den gamle kirken ble revet 1849 (op.cit. s. 52f, 61). Middelalderkirken skal ifølge en skisse av 1849 ha stått på samme sted som en kirke påbegynt 1737, dvs. om lag 85 m rett ned/sør for nåværende kirke (Aas 1999:33). Skissen fra 1849 viser plassering og utstrekning av den gamle kirke og kirkegård i forhold til det nåværende anlegg. I forbindelse med opparbeiding av ny kirkegård oppe ved den nåværende kirken ble det i 1852 fjernet store masser fra den gamle kirkegården: «Da den gamle Kirkes Tomt er befunden særdeles tjenelig til Gravning og bestaar af ren Sand i en Dybde af 3 Alen, uden at man derefter stødte paa Bunden med en nedrammet Jernstør, saa bliver den gamle Kirkegaard at sunke [senke] 2 a 3 Fod [0,6-09 m] og Jorden at bringe til Udfylding udad imod Muren [inne på den den kirkegården]» (Gjerstad kirkes bygningskommisjon). 26 mars 1514 var det visitas på Gjerstad (DN XXI:716). Rundt 1620 var Gjerstad hovedkirke med annekser på Søndeled og Moland/Vegårshei (St.S. 188f). Til samme tid het det at «Thiende aff Søndeleff sougen haffuer aff Arildts thiidt ganget en wisz renntte thill præsten aff huer gaard» (St.S. 191), noe som vel må forstås som en variant av den gamle (smør)reiden. Videre «Aff Molands sougen thager presten ingen tiennde, anden end paa smør reede» (St.S. 192). Rett ned/sør for kirke og prestegård, ved nordenden av Gjerstadvannet heter det Korsen, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. Bnr. 42 av Gjerstad er Klokkargarden, og bnr. 31 heter Prestehagen. Et stykke sørøst for kirken finnes en gruppe navn samlet: Prestliene, Prestkleiva og Kjerringåsen. Det sistnevnte navnet kan være en forvanskning av Kjerkengåsen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)