GLØSHAUGEN ST. OLAV (GARTLAND), gnr. 34 Gartland (Harran sogn). Eldste omtale av kirken er i 1548-49 (Glassøy capell, NLR VI:164), men den har dessuten en litt over 2 m lang prosesjonsstav med en Kristusfigur på krusifiks fra rundt 1250 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Kirken står på (gnr. 34) Gartland på en rund åsrygg, om lag 100 m nord for og 25 m høyere enn gårdstunet, kalt Gløshaugen (gløse=glane) eller også Kjerkhaugen. Lokaliteten var i tidlig etterreformatorisk tid samenes møtepunkt med storsamfunnet, og stedet har etter all sannsynlighet vært viktige for samene til alle tider. Trolig var det derfor kirken ble plassert oppe på Gløshaugen og ikke nede på gårdstunet, som alltid har hatt den beliggenhet det har i dag. Kontakten tok seg kraftig opp i og med den store samemisjonen i første halvdel av 1700-tallet. Rett bak/nord for kirke og kirkegård er det en liten slette og det er her mye av aktivitetene i forbindelse med finnemessene skal ha foregått. ”Finnemessene” på Gløshaugen vedvarte helt til det ble bygd kirker i Røyrvik i 1828 og i Trones på Namsskogan i 1832. I 1689 stod kirken til nedfalls: “(…) ældgamle Gløshaug stavkirke endelig bleven befunden av alder i grunde så brøstfeldig og faldeferdig at almuen med prestene formedelst livsfare torde ei understå sig at forsamles i kirken når gudstjeneste skulde forrettes og storm indfaldt”. Ny kirke sto ferdig i 1691 på samme sted som der hvor den gamle hadde stått. I 1872 ble det gitt tillatelse til å oppføre ny kirke for bygda på (gnr. 40) Fiskem på oversiden av Fiskemfossen, en langkirke av tre innviet i 1874. Den engelsk sportsfisker Thomas Merthyr Guest kjøpte i 1873 gammelkirken for å forhindre at den ble revet. I tiden 1908-10 kom kirken igjen på norske hender og ble til slutt gitt som gave til kommunen. I 1589 var Glaszøø/Galszøen anneks under Ranem kirke, og kapellanen som betjente kirkene på Grong, Høylandet og Gløshaugen skulle holde tjeneste på sistnevnte sted kun hver syvende helligdag. Den var anneks under Ranem også i 1597 og 1774. Fra 1820 var den anneks under Grong som da ble skilt ut som hovedkirke i eget prestegjeld (Brendalsmo 2006:666ff m/ref.). Dedikasjonen er etter betegnelsen i 1597 (Olafshou Kirke, NB s. 440). Det er indikasjon på et tidligere prestebol til kirken på Gløshaugen, i og med at bygselen til gården i 1661 lå til mensa ved Ranem kirke. Det forhold at det ikke ble svart katedratikum for Gløshaugen kirke i 1548-49 – kirkens bidrag på denne tiden ble rubrisert under overskriften Offer peninge wpborett aff capeller wthij Trondheims stiight – betyr at den da var en gavekirke eller lovekirke. En viktig årsak til en slik status var trolig det svært lave folketallet i området. Verken Schøning eller andre kilder bringer opplysninger om fornminner på Gartland i tunområdet eller oppe ved kirken, ei heller Petersen (1949:30) i sin gjennomgang av Grong kommune. Heller ikke ved befaringen ble det registrert gravhauger eller bautaer ved kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).