FROGNER STA. MARIA OG DØPEREN JOHANNES (hovedkirke), gnr. 50 Frogner prestegård (Lier sogn).Kirken står som del av tunet på prestegården. Den stående steinkirken er en kirke med korsformet grunnplan bygd 1694, etter at middelalderkirken brant ved lynnedslag i 1651. Lite er kjent om den middelalderske kirken, men ut fra de beretninger som foreligger fra de 50 år det tok før ny kirke ble bygd, ser det ut til at den var bygd i stein og hadde om lag samme grunnplan og størrelse som den nåværende kirke. Murene som står i dag ser således ut til å være satt opp på middelaldersk grunnmur men er i all hovedsak fra 1690-årene (NK 10f). Ca. 1800 hadde kirkegården følgende areal: mot vest var avstanden fra kirken til gjerdet ca. 15 m, mot nord ca. 5-6 m, mens den mot sør og øst var ”som nå, den nye kirkegården østenfor kirkevangen ikke medregnet” (1944). I 1853 ble den utvidet i retning prestegården (1 4/5 mål), og steingjerdet ble flyttet etter. Samtidig ble det bygd steingard mot øst. I 1888 skjedde en utvidelse mot vest (2,4 mål), og i 1921 kom utvidelsen nedenfor kirkevangen (3 mål). Fra rundt 1915 er det anlagt ganger og plantet trær på kirkegården (Gjerdi & Hansen 1944:95ff). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt men med skyldstørrelse (RB 93), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Tilstede ved jordhandelen som fant sted i setestova på Frogner i 1377, i tillegg til presten på Frogner, var også Lodin Eivindsson prest i Røyken kirke og mannen som foretok jordkjøpet – sira Øystæins Aslakssonar koorsbrodors j Oslo (DN II:450). 1402 var Brynjolf Karlsson, domprost i Skara og kannik i Oslo til stede og involvert i jordhandel (DN III:561). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 4 nattleger firi Fraunar, Syllingadall ok capellur og han tok 8 huder i katedratikum (RB 551). Under 100 m nord for kirken ligger restene av et gravfelt. (kartreferanse: CJ 042-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegråder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)