Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirken på Linstad var bygd av stein, og det skal på 1600-tallet ha blitt tatt stein fra den til bygninger på (gnr. 70) Sakslund. Ved lagtingsdom av 1574 ble bøndene pålagt å istandsette kirken, hvilket nok aldri skjedde (NG 173, jfr. Bugge 1957:446). På 1570-tallet lå det en liten skyldpart (½ hud) i Linstad til Stange kirkes mensa (St. 148), en indikasjon på et tidligere prestebol til Linstad kirke. Også (dagens gnr. 98) Lindstad søndre, tidligere Husehagen, bør regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist, muligens sammen med enkelte andre av de mindre gårdene i nabolaget. En gård Stangir gikk i andre halvdel av 1600-tallet inn under Linstad (NG 172). Dette forklarer sognenavnet 1334, men det indikerer også at Stangir kan ha vært navnet på opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Schøning (II:84) hevder at Linstad var et Herre-Sæde, da en av kong Magnus Blindes sentrale støttespillere, Loedin Sauppnedur a Linostadom skal ha bodd der. Denne Lodin Saupprud skal visstnok ha vært fra Linnestad i Vestfold (Soga om Haraldssønene, kap. 10, note). Kirken: ca 1590 (Lenestads Kirke øde, Schøning II:83), 1591-98 (Linestadtz kircke er øde, JN 14). I følge Veflingstad 1952:530 lå sognekirken på Lindstad søndre og det er gammel kirkegård på gårdsplassen, hvor det ved planering er funnet benrester.