LINDÅS, gnr. 108 Prestegården (Lindås sogn). Nåværende kirke bygd 1865 står på (gnr. 108) Prestegården i sentrum av tettstedet Lindås. Middelalderkirken var bygd i stein, trolig på 1100 tallet. Den hadde rektangulært skip og smalere, kvadratisk kor, og den ser ut til å ha hatt kvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Skipet hadde portaler (i hvert fall) mot sør og vest. Alteret var i kleber. På 1600-tallet ble den påbygd skip og tårn i tømmer og bindingsverk. Denne bygningen ble stående til nåværende kirke var reist. Steinkirken sto noen meter øst for den nåværende, og dens sørvestre hjørne er observert ”ved prost Hvedings grav” – 10 m fra nåværende kirke (NK III:47ff, 57). Ifølge Kraft hadde kirken i 1829 ”et gammelt muret sakristi” (Bendixen 1904:663). Enten hadde den romanske kirken sakristi, eller så kan dette være bygd til på tømmerkirken med stein fra det revne skipet. Lindås kirke er nevnt i BKs register, men siden der dens inntekter ble ført mangler. Ved Resolution av 1864 ble det gitt løyve til å bygge nykirken på ”den sydvestlige Del af sognets Kirkegaard i forbindelse med et Stykke af Prestegaardens Grund” (Ruset & al 1969:26). Middelalderens gravplass må ha ligget nord, øst og sør for steinkirken, og den avgrenses delvis ved en kraftig steingard. Etter 1865 ble hele dette areal tatt i bruk til gravlegging, det ble fylt på masser, og kirkegården er seinere utvidet mot nord (NK III:56). Bortsett fra Lindås, er ingen av de øvrige kirkene i gjeldet ført med katedratikum ca. 1600 (JBB 75), trolig ved en glipp. På Lindås skal det finnes navn som Munkevika og Munkeberget, i tillegg til Krossleiet (Strand 1992:14). En gravplass drøye 100 m øst for kirken er en hjelpekirkegård. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)