LOEN, gnr. 70 Loen (Loen sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (kirkian j Loda, BK 13a). Nåværende kirke bygd 1838, en liten tømmerbygning med grunnplan som en avlang åttekant med rektangulært kor i øst og et nær kvadratisk våpenhus i vest, står på (gnr. 70) Loen på platået nær gårdstunet på bnr. 1. Kirken avløste en liten langkirke i tømmer bygd i første halvdel av 1600-tallet, og den ble trolig reist på samme tuftsted som den eldre kirken. Også middelalderkirken, mest sannsynlig en stavbygning, skal ha stått på samme sted. Også i dette tilfellet ble materialer gjenanvendt i nybygget, idet kirken fra rundt 1600 ble beskrevet i 1722 med våpenhus i stavverk, skip og kor i tømmer og et tårn. Koret hadde tidligere svaler, og disse ble revet i 1690-åra, så muligens var dette den eldre stavkirkens skip (Aaland 1932:126ff). Ca. 1330 lå det høvelig med skyld til mensa men kun noen få parter til fabrica (BK 12b-13a). På slutten av 1500-tallet lå kirken som anneks til Innvik (JBB 111ff), og fra 1842 til Stryn (Aaland 1932:126). På gården er det gjort en rekke gravfunn fra romertid, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid. På (34) Tunål i Oppstryn står en av de ”hellige hvite steiner”, 0,8 m høy over bakkenivå, med rund topp og en innhogd fure rundt/under toppen (Aaland 1932:48, 60f). (Kildegjennomgang til registrering av middalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)