LUND, gnr. 25 Prestegården (Lund sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 25) Prestegarden, hvis opprinnelige navn er Lund (NG 33), er ca. 1620 (Lunde hoffued kierke, St.S. 260), men prest ved kirken nevnes i 1409 (DN IV:777). Kirken og prestegården ligger i et samlet tun ute på en odde i Lundevatnet i nordvesthjørnet av dette. I årene 1618-20 ble det foretatt større reparasjoner av taket på en eldre kirke, en liten langkirke. Trolig var det en utvidelse eller delvis nybygging av denne eldre kirken som fant sted i 1630, i form av tilføyelse av nytt skip til den eldre bygningsmassen. Riving og nybygging fant sted i 1808-12. Den nye kirken, den nåværende, som det kan se ut til ble reist på samme tuftsted som den eldre, er en langkirke i tømmer. Mye av materialene fra den eldre kirke ble gjenanvendt i nybygget (Heskestad 1962). Ca. 1620 var Lund hovedkirke med annekser på Bakke, Tonstad, Gyland og Nes (Flekkefjord). Til samme tid ble kirketienden til anneksene Gyland og Nes svart som smørreide, og prestetienden i ost eller smør til Lund hovedkirke fra samtlige kirker i gjeldet ble gitt i form av reide (St.S. 263f). I 1741 ble Bakke, Gyland og Tonstad annekssogn skilt fra Lund hovedsogn, og Bakke ble da eget prestegjeld med kirkene på Gyland, Lunde og Tonstad som annekser. 1820 ble Heskestad skilt fra Helleland prestegjeld og lagt til Lund som anneks, samtidig som Flekkefjord (Nes) ble skilt fra Lund og sammen med Hidra lagt til det nyopprettede Flekkefjord prestegjeld (NG 325). Kort vei både nord og vest for kirken ligger rester av gravfelt, så trolig er kirken reist i sammenheng med dette. Inne på heiene vest for kirken, på prestegårdens grunn, ligger Prestmyrane og Prestevatnet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)