LURØY, gnr. 18 Lurøy (Lurøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 18) Lurøy er i 1589 (Lurøø kircke, Thr.R. 80), av sognet i 1432 (Ludherøy sokn, AB 91). På grunnlag av kirkens bevarte alterskap fra rundt 1435, samt hva han kaller en ”nybyggingsinteresse” på bakgrunn av Nidarosdekan Svein Erikssons samtidige utsmykking av Trondenes kirke, vil Brodahl (1916:1) antyde en nybygd eller ombygd kirke på Lurøy rundt midten av 1400-tallet. På 1630-tallet ble det utført større reparasjoner på kirken, det samme i 1647. Ut fra regnskapene mener Brodahl å kunne lese ut at kirken da var en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Nok en reparasjon skjedde i 1653-54, samt bygging av våpenhus. Ved besiktigelsen i 1661 framgår at den gamle kirke da er tatt ned og gjenoppført med tilføring av et større volum nytt tømmer, og den beholdt sitt korsformede grunnplan. I 1705 var bygningen i det store og hele brøstfeldig, men tårnet var nytt og i god stand. Rundt 1720 ble den gamle kirke revet og en ny langkirke i tømmer reist. Denne hadde i 1770 sakristi og våpenhus. Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ble reist i 1812. I 1834 ble et tårn over korsskjæringen tilført (Brodahl 1916). Det kan se ut til at samtlige kirker er reist på samme tuft. I 1589 lå Lurøy som anneks under hovedkirken på Rødøy og ble betjent av presten derfra (Thr.R. 80), og i 1743 var situasjonen for Lurøe annexkirke, af træ, den samme (Mordt 2008:174). Sognet ble skilt ut fra Rødøy som eget sognekall i 1767, igjen lagt til Rødøy prestegjeld i 1774, før det ble endelig utskilt i 1822 (NG 154). Rett ned for bukta Lurøysjyen ligger Tjuvholmen, og inn/øst for denne ligger Knarrosvika. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)