LYGRA, gnr. 58 Lygra (Lygra sogn). Lygra er regnet for å være en gammel kongsgård, fra Olav Haraldssons tid, og den var krongods gjennom hele middelalderen fra til midten av 1600-tallet. Fram til 1770 da gården ble solgt til brukerne var den i ”møblert” eie. Gården skal ha en ”årsvekst på høgd med dei beste gardane i Lindås” (Ones 2000:290, Iversen 2008:21ff m/ref.). Nåværende kirke står på (gnr. 58) Lygra indre, der det gamle tunet lå. Middelalderkirken var trolig en stavbygning, og denne ble avløst av en tømmerkirke på begynnelsen av 1600-tallet. Denne brant ca. 1772 og ble året etter erstattet av nok en tømmerkirke. Nåværende kirke ble deretter bygd i 1892. Samtlige kirker skal være bygd på samme tuftområde (NK III:20ff). I motsetning til dette hevdet personell-kapellan Thomas von Westen Angell på 1750-tallet at ”Kort søndenfor sees Rudera af en sterk Mur og Kirkegaard af en Munkekirke. Paa samme Sted sies at den nuværende Lyhre Kirke skulde bygges”. Likeledes at kirken ble omfattende restauret kort etter midten av 1650-tallet (Ones 2000:291, Strand 1992:14). Dette (”sterk mur”) kan være et argument for at middelalderkirken var bygd i stein, hvilket høver bra med at gården var krongods. Alternativt at det sto to kirker ved siden av hverandre, eller at den ene bygningen var et anakoretbosted. Før 1350 het det i bispedømmets jordebok at Lygra kirke eide kirkekuer sammen med kirken på Utvær (kyr a hon [Uttuere kirkia] mæd Lygru kirkiu/a nu kirkian vid sik fiorar kyr). Til samme tid lå det høvelig med skyldparter til mensa men kun kun de fire kyra til fabrica (BK 56b-57b). Nåværende kirke står i den opprinnelige kirkegårdens nordvestre hjørne. I 1992 skjedde en utvidelse nordover, mellom den gamle kirkegården og skolehuset/kirkestua i nord. Funn om lag 200 m øst for kirken i 1931 av skjeletter samt trekister holdt sammen av snorer antyder en tidligere kolerakirkegård på stedet (NK III:29). Noen titalls meter sørøst for kirken ligger rester av et gravfelt. ”Ved Lygre Kirke findes adskillige Gravhøie, og Levninger af Bautastene” (Neumann 1836:267). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48 - oppdatert tekst 2016)