KAMPESTAD ST. OLAV OG ST. HALLVARD (?) (LYNGDAL), gnr. 91 Kampestad (Lyngdal Sogn). På 1590-tallet stod et Kamperstadt Capel på det som i dag er (gnr. 91) Kampestad. Det må således holdes for høyst trolig at den kirken som ble nybygd på Kampestad i 1690-årene ble reist på eller rett ved et middelaldersk kirkested (jfr. NG 412, JN 358 note 1). ”Det høver toleg godt til å vera den staden, der kyrkja no stend” (Flatin 1917:70). Det skal ikke være funnet sikre spor etter middelalderkirketuften verken på Kapellhaugen rett nordvest for dagens kirke eller på gården Lyngjordens grunn. Den nåværende kirken står i terreng som både heller sterkt og er fjell går opp i dagen flere steder. Ifølge en innskrift i kirken ble i 1701 ”en ny kirkeg[aard med d]ens giærde at lade paa Kirkens bekostning andlegge…”, og jord skal til stadighet ha blitt kjørt på. På 1970-tallet var kun kirkegårdens østre del i bruk som gravplass. Lokal tradisjon hevder at likene i gammel tid ble fraktet til Flesberg for gravlegging (Flatin 1917:74f, NK 303). Kirken ble i 1730-årene ombygd til korskirke og skipet i den eldre kirken utgjør i dag vestre korsarm (NK 302). Det er muligheter for, ifølge J. Meyer, at deler av nåværende kirkebygning er rester av en seinmiddelalderkirke, en rektangulær trebygning med smalere, rektangulært kor (Flatin 1917:71). Kirken heter i dag Lyngdal kirke og står fortsatt på Kampestad. Utfra lokaltopografi, gårsgrenseløp og navnetyper er det sannsynlig at Kampestad kun er èn av gårdene i den opphavsgården der kirken ble reist i middelalderen. Gårder som kan ha hørt til denne er foruten Kampestad (dagens gnr. 96) Bakke, (97) Lyngjorden, (98) Kleivjorden og (99) Berget/Gravningsbrekke. Muligens kan opphavsgårdens navn ha vært Lyngdal, hvilket fortsatt er et grendenavn for et større område ved kirken. Kirken er ikke nevnt i RB eller St. Dedikasjonen er ut fra innskriften på kirkeklokken: ”Help Gudh och sante Oluf oc sante Halvard M(D)XXII” (Flatin 1917:71f). (kartreferanse: BX 045-5-4/BY 045-5-3). (Kildegjennomgang til registreringa v middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21)