Å (LYNGDAL, hovedkirke), gnr. 162 Prestegården (Lyngdal sogn). Den middelalderske steinkirken ble revet på 1840-tallet. Ifølge kirkeregnskapene er det mulig å beskrive den med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor – trolig en 1100-talls kirke. Nåværende kirke, en panelt tømmerkirke med korsformet grunnplan, står på Lygnas østbredd på (gnr. 162) Prestegården hvis opprinnelige navn er Å (NG 230). Steinkirken ble revet i 1847, og året etter sto nåværende kirke ferdig. Nykirken ble bygd nord for steinkirken utenfor den daværende kirkegården, slik at søndre korsarm nådde til kirkegårdsgjerdet. Rester av steinkirkens grunnmur er ved flere anledninger påtruffet ved graving for graver, nær midt på nåværende kirkegård sør for kirken, men noe nærmere kirken enn kirkegårdsgjerdet mot sør. Trevirke fra gammelkirken ble solgt, brukbar stein fra murene ble gjenanvendt i den nyes grunnmur (Eikeland 1981:79ff). 22 september 1429 var biskopen på visitas på Å (DN IV:839). Ute på odden, vest på gårdsvallet, heter det Prestneset, og ei evje rett nordvest for kirken heter Presthølen. Inne i heiene nordøst for kirken ligger innsjøen Prestestemmen og åsen Kjerkeknodden – dette siste navnet trolig med referanse til åsens utseende. 1668 og 1723 ble Prestaasen brukt direkte under prestegården (NG 241). Inntil kirkegården i øst ligger rester av et større gravfelt med en rekke storhauger. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)