LØDINGEN (hovedkirke), gnr. 28 Lødingen prestegård (Lødingen sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 28) Lødingen prestegård er i 1589 (hoffued kircken, Thr.R. 86), sognet i 1432 (j Lodengia sokn, AB 94) og prest i 1533 (her Jacop paa Lodyngh, DN X:670). Ifølge en besiktigelse 1661 var kirken da en stavkonstruksjon, støttet opp med skorder (Nicolaysen (1886:152, Bugge 1932:10). Biskop Nannestad beskrev kirke i 1750 som en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ”lav, som alle her i Nordlandene”, takrytter over korsskjæringen, ”2 Klaaker; got og nyt Skrift-Huus bag Alteret” og ”2de Vaaben-Huus for den Nordre Kirke-Dør; Kirkegaarden med Stengierde og Grøft bedre end 2ndensteds indhegnet” (Wolff 1942:7). Denne kirken var blitt reist i tiden 1689-1731, og den brant i oktober 1755 som følge av lynnedslag. Ny kirke sto ferdig året etter, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, takrytter over korsskjæringen og sakristi inntil koret i øst. Denne ble stående til 1897; da ble den demontert og gjenoppbygd i litt endret stil (Nielssen 1990:374f). Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og forlenget kor, står på (gnr. 28) Lødingen prestegård rett opp for sjøen. Noen titalls meter nordøst for nåværende kirke, i prestegårdstunet, ligger en gårdshaug med målene 90x75 m, datert til middelalder (Gabrielsen 1998:39f). I 1589 var Lødingen hovedkirke med annekser på Hol, Ofoten (Evenes), Vågan, Skrova og Gimsøya. Sognepresten skulle betjene de to førstnevnte kirker, Ofoten skulle betjenes av en res.kap., og de tre sistnevntte av en res.kap. på Vågan (Thr.R. 86). I 1743 var Lødingen hovedkirke med anneks på gården Stokke [dvs. Hol], paa Tieløens nordre ende dens østre side (Mordt 2008:181). Ned for kirken i sørvest heter det Prestegårdsosen, utenfor mot Tjeldsundet ligger Kjerkflua. Øst for kirken renner Prestegårdsbekken, og øst for denne opp for Finnstøvika ligger Klokkerjordet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).