REIT (MALM), gnr. 4 Kjerkreit (Malm sogn). Kirken sto på bnr. 2 av (gnr. 4) Kjerkreit ytre, på vestsiden av Beitstadsundet. Eldste omtale er i 1533 (Reite k., OE s. 84). Den gamle kirkegården ligger i dag temmelig inneklemt mellom veien og uthusbygningene på gården. En av innkjørselsveiene til gården går trolig rett over deler av gravplassen. En minnestein over kirken er reist mellom noen trær i dette lille området mellom veien og tunet på Kirkreit. Da de i sin tid satte opp den nye fjøsbygningen, som ligger nær opp til veien, støtte de på rester av den gamle kirkegården. På midten av 1600-tallet sto kirken til nedfalls, og kirkestedet ble i denne sammenheng flyttet tvers over sundet til (108-110=451-453) Bartnes, den nest største gården i hele prestegjeldet. Trolig ble den nybygde kirken på Bartnes tatt i bruk rundt 1660, men kirken på Kirkreit ble ikke revet med en gang. Det er også mulig at kirkegården på Kirkreit en tid ble opprettholdt som gravplass etter at kirkestedet var flyttet: “Ole P. Kjerkreit har fortalt at fra han var smågutt, kunne han minnes at det var små forhøyninger etter graver og på enkelte av disse var plantet og vokste prestekrageblomster”. Vedlikeholdet av nykirken på tunet på Bartnes var dårlig, og i årene 1722 og 1725 ble den totalrenovert. I 1774 skrev Schøning (II:177) om Bartneskirken: “Kirken har tilforn staaet paa den nordre Siide af Sundet, paa en Gaard Kirkreit, hvor endnu sees Rudera efter Kirken og Alteret, samt Gravsteder”. I 1850 ble det vedtatt at kirkestedet igjen skulle flyttes, denne gangen inn til (7) Malm på vestsiden av Beitstadsundet. Bygningen ble demontert og flyttet over på isen og sto ferdig til bruk i 1851. Kirkegården på Bartnes skulle fortsette som hjelpekirkegård. Den overflyttede Bartneskirken ble etter hvert for liten, og i 1886 ble en ny trekirke på Malm innviet, litt til side for den gamle og så vidt utenfor den gamle kirkegården. Den gamle Bartneskirken ble solgt og gjenreist i Skålvær på Helgeland. Nåværende kirke på Malm er en langkirke av tømmer med tårn og våpenhus av bindingsverk. I 1589 lå kirken på Kircke Eid som anneks under Solberg hovedkirke i Beitstad prestegjeld. Også i 1774 lå kirken som anneks til Solberg, men kirkestedet var da blitt flyttet til Bartnes (Brendalsmo 2006:645f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på at det har vært prestebol til kirken på Kirkreit. Ifølge tradisjonen var kirkebygget på Bartnes egentlig ikke et nybygg men den gamle Kirkreitkirken. Eldre kjentfolk spurte seg fore i lokalmiljøet: “Hollerkusin [de underjordiske] skulde ha flutt kyrkja frå Kjerkreit om ei natt, og det kan tyde på at same kyrkja er flutt. I alle fall syner det kva folk tykte om fluttinga, når slik trollskap fekk skulda”. (Landsem 1986:22, 26, 45). Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Kirkreit eller på Bartnes, og heller ikke i dag er slike å se ved kirkestedet på Kirkreit eller i umiddelbar nærhet.