Bakgrunn for grov lokalisering er dette: På midten av 1600-tallet sto kirken på Reit kirkested til nedfalls, og kirkestedet ble i denne sammenheng flyttet tvers over sundet til (108-110=451-453) Bartnes, den nest største gården i hele prestegjeldet. Trolig ble den nybygde kirken på Bartnes tatt i bruk rundt 1660, men kirken på Kirkreit ble ikke revet med en gang. Det er også mulig at kirkegården på Kirkreit en tid ble opprettholdt som gravplass etter at kirkestedet var flyttet: ¿Ole P. Kjerkreit har fortalt at fra han var smågutt, kunne han minnes at det var små forhøyninger etter graver og på enkelte av disse var plantet og vokste prestekrageblomster¿. Vedlikeholdet av nykirken på tunet på Bartnes var dårlig, og i årene 1722 og 1725 ble den totalrenovert. I 1774 skrev Schøning (II:177) om Bartneskirken: ¿Kirken har tilforn staaet paa den nordre Siide af Sundet, paa en Gaard Kirkreit, hvor endnu sees Rudera efter Kirken og Alteret, samt Gravsteder¿. I 1850 ble det vedtatt at kirkestedet igjen skulle flyttes, denne gangen inn til (7) Malm på vestsiden av Beitstadsundet. Bygningen ble demontert og flyttet over på isen og sto ferdig til bruk i 1851. Kirkegården på Bartnes skulle fortsette som hjelpekirkegård.