Ruinene var fortsatt synlige i første halvdel av 1800-tallet, og trolig er det denne som er dokumentert under låvebrua på prestegården ¿ sør for nåværende kirke ¿ og seinere fjernet. Den var en langkirke i stein med rektangulært skip og rektangulært, smalere kor, muligens også fra 1100-tallet, og trolig har også denne kirken vært utvendig kledd med marmorkvader (Kloster 1957:360f). Ut fra innførselen i Aslak Bolts jordebok 1432 (s. 135) (første og siste omtale av kirken) var Matheuskirken i Borgund allerede da lagt øde, da dens fabricagods på dette tidspunkt lå til domkirken.