GREIPSTAD, gnr. 78 Greipstad (Greipstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 78) Greipstad er rundt 1620 (Grebstadtzs kiercke, St.S.222), men sognet er nevnt i 1516 (DN XXI:722). Rundt 1620 var Søgne hovedkirke med anneks på Greipstad, og det var 18 gårder i Greipstad sogn (St.S. 222, 224). Kirken står på vestbredden av Songdalselva. Kirkehistorikken ser trolig slik ut: Da nåværende kirke ble bygd i 1828 ble den reist på det sted der «den nu kasserede kirke står» (Kyrkjelydrådet 1929:7), en kirke bygd ca. 1737 (Birkeland 1981:235). Denne eldre kirken ble trolig reist rundt 1550 (Birkeland 1981:225), og da rimeligvis på samme tuft som middelalderkirken. Da Søgnepresten i 1344 med biskopens samtykke makeskiftet fra fabrica gårdparten Midhuus heitir j Sygnu boe, skulle presten supplere med en skyldpart j Greipstoðum dersom en seks manns-kommisjon fant at Midhus ikke ekvivalerte bytteobjektet (19) Føre (DN I:291). Med andre ord lå (deler av) Greipstad 1344 til fabrica ved Søgne kirke. Tvers av elva, rett over moen på (110) Nodeland, går Gamle Kirkevegen med retning Greipstad kirke. Ifølge lokal tradisjon skal den såkalte Lindåskyrkja – en heller på Greipstad – ha vært benyttet som kirke (VAF top./ark. arkiv). Da kirkegården i 1951 skulle utvides mot vest inn til heia, ble en vei i dette området flyttet til østsiden av kirkegården mellom denne og elva. Inntil muren i øst viste det seg, da veiarbeidet begynte, at to runde hauger var gravhauger – den ene en storhaug. Det skal videre ligge flere hauger her, på innsiden av den østre kirkgårdsmuren, men disse ble borte da det ble tilkjørt masser i dette området (Birkeland 1981:216). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - revidert tekst 2014).