GRINDHEIM, gnr. 14 (=62) Grindheim ytre (Grindheim sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 62) Grindheim ytre er ca. 1620 (Grindheimb kierche, St.S. 234), men sognet nevnes i 1425 (DN VI:424). Nåværende kirke bygd 1783, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, står på vestsiden av Grindheimsvatnet ved dets utløp i sør. Denne erstattet en eldre kirke som ved salget i 1723 var i god stand; trolig var også denne en tømmerkirke (Seland 1983:5ff). I og med at menigheten måtte søke Bjelland kirke i byggetiden, må vi kunne gå ut fra at nykirken ble reist på samme tuftområde som den foregående kirke. Kirkegården er utvidet i flere omganger etter 1851, og rundt 1950 ble den nye gravplassen vest for kirken tvers av veien tatt i bruk (Seland 1983:116f). 1550 ble det gjennomført delesgang på Grindheim mellom hva som var bondegods og hva som var mensalgods (DN XXI:940). Ca. 1620 var Bjelland hovedkirke med annekser på Grindheim, Finsland, Åbø (Åseral). Kirketienden i Bjelland og Grindheim ble da svart som reide i form av skinn, mens prestetienden fra Bjelland samt anneksene på Grindheim, Finsland og Åseral (Åbø) ble svart som reide i form av smør, ost, sauer og lam (St.S. 234f). Grindheim må tidligere ha hatt egen prest med prestebol, da det i 1651 lå to huder i ytre Grindheim i skyld med bygsel til mensa ved Bjelland kirke; Grindheim ytre var enkesete på 1600-tallet (Breilid 1966:247f). Et stykke øst i fjellet heter det Kjørkjemyr og Kjørkjekjeran, og tvers av vannet i østnordøst heter det Kjørkjefjellet. Inne på kirkegården rett vest for kirken står en rundt 2 m høy bauta. Det lå tidligere to storhauger på Grindheim, Grimshaugen rett ved det gamle tunet og Spronehaugen ved Spronen – begge hauger etter småkonger – men disse er fjernet i nyere tid (Breilid 1966:247). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegåprder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)