GRONG, gnr. 30 Grong (Grong sogn). Eldste omtale av en kirke er ved sognet i 1520 (Graning Sogenn, NRJ IV:4), men den har et et prosesjonskrusifiks i tre fra kort etter 1150 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Kirken står på (gnr. 30) Grong, i ytterkanten av noe nær et fellestun for bnr. 2-5. I en takstforretning fra 1844 heter det om kirken at den “ligger kun i en avstand av 23 alen [snaut 15 m] fra de mange bygninger på gården Grong, dog indeholder de nærmeste bygninger ingen ildsteder og på gården findes 2 gode brønde og en bæk”. En befaringsrapport fra 1679 omtaler den daværende kirke som ”(…) befindes denne ældgamle kirke av stavverk så aldeles av alder i grunde brøstholdig at presten med almuen når gudstjeneste blev forrettet og storm anfaldt befryktet sig den over dennem skulde nedfalde”. I 1685 begynte byggingen av ny kirke, en langkirke i tømmer. Tømmerkirken ble i sin tur revet rundt 1885, og da var det allerede reist ny langkirke i bindingsverk rett ved siden av, innviet 1877. Et gammelt foto viser begge kirkene vegg i vegg på kirkegården, gammelkirken få meter vest for den nåværende. I 1589 lå Grangs kircke som anneks under hovedkirken på Ranem i Overhalla prestegjeld, og situasjonen var den samme i 1597 og 1774. I 1820 ble Grong skilt ut som eget prestegjeld med Harran og Høylandet som anneks (Brendalsmo 2006:664f m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Grong. Det gamle gravfeltet på Grong var for det meste utpløyd allerede før 1835 (Nicolaysen 1862-66:667 med ref. til Kraft), kun en stor haug - Tinghaugen - lå urørt ikke langt fra gården. Denne var fortsatt synlig i 1878. Rundt 1920 ble det under graving av en grav på kirkegården funnet ei grue i en dybde av ca. 1,5 m (Petersen 1949:28f): “Den var lagt sammen av runde, ildsvertede stein og av form som en hestesko; slik lyder beretningen”. Rundt 200 m øst for kirken ligger i dag en heller stor, rund gravhaug i veikanten. Både veianlegget og et hus like ved har skavet av haugen, men den ruver fortsatt godt i landskapet. Bnr. 17 av Grong heter Tinghaugen, og i tunet her er det merket av en rune-R på ØK. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).