HAFSLO ST. PETER (?), gnr. 53 (=143/2) Hafslo prestegard (Hafslo sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Hafslo, BK 37a, 41a-b), men en prest nevnes i 1271 (Haflidus persona de Hafrslo, DN V:7). En treskibet stavkirke på (gnr. 143) Hafslo prestegård ble revet i 1878 og erstattet av den nåværende kirken, på samme sted. Fra en eldre akvarell (1819) ser det ut til at den eldre kirkegården hadde sirkelformet eller langoval avgrensing. Stavkirken hadde gjennomgått flere om- og påbygginger gjennom årene, og rundt 1700 ble koret nybygd i tømmer. Da den ble revet skal kun reisverket og vestveggen ha tilhørt den opprinnelige bygningen. Den hadde portaler i skipet mot både vest og sør. I 1722 ble målene oppgitt å være 22x15 alen (skipet) hhv. 15x12 alen (koret) (Heiberg 1900:21f, Aaraas & al 2000b:208ff). Ved utgravning i 1978 kunne det ikke påvises spor av en eldre kirke under den nåværende (Anker 2000:69f m/ref.), så det er mulig at den nye ble bygd noe til side for den gamle. Dedikasjonen er mulig ut fra at kirkens klokke fra 1300-tallet ble kjøpt til den sæle apostelen Peter sin pris (se nedenfor). Før ca. 1340 lå det litt skyld til både mensa og fabrica (BK 37a-b), og som ved de langt fleste kirker lå det en god skyldpart i kirkestedsgården til mensa. Denne parten er likevel ikke omtalt som prestebol før ca. 1600, så muligens skjedde det her et makeskifte ved reformasjonstiden. Det er ikke tegn til at gården var konfiskert krongods. Ca. 1600 var Hafslo hovedkirke med annekser på Fet, Joranger, Solvorn og Urnes (JBB 143ff), og i 1743 var situasjonen den samme (Løyland 2006:287). Området rundt Hafslovannet heter fra gammelt Fylkesbygdi, i motsetning til ”ne i Solvodn” (NG 51f). ”Blant Oldsager i Hafsloe kan endelig og regnes Levningerne af den saa kaldte Borgerskandse, under Gildreskreen, som Kopangers Borgere og Hafsloes (Fylkisbygdens) Bønder skal have opkastet mod Sverres Krigshær i Aaret 1183” (Neumann 1836:255). ”Ved Hafsloe Kirke staaer en ikke ubetydelig Bautasteen (og) i Kirkegaardsmuren sammesteds er funden en afbrudt Runesteen” (Neumann 1836:253). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)