HALSA, gnr. 11 Megard (Halse sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1303 (Haulsyniar kirkiu, DN II:70). Nåværende kirke står på bnr. 8 under (gnr. 11) Megard. Rundt midten av 1600-tallet ser det ut til at kirken var en langgkirke i stavverk med et tverrskip i tømmer (?) og takrytter over koret. I 1724 brant kirken som følge av lynnedslag. Ny kirke, den nåværende, ble (trolig) reist samme året, og trolig på samme tuft, og den ble vigslet i 1725. Dette er en tømmerbygning med korsformet grunnplan, takrytter over krysset, sakristi i øst og våpenhus i vest. Gården var og er den største i bygda (Vaagland 1964:207ff, 1954:260, Aasland & al. 1974). I 1432 hadde erkesetet storparten av gården (Holsyniar) og tre separate bruk ble da bygslet bort (AB 109). I 1589 lå Halsa som anneks til Stangvik hovedkirke (Thr.R. 70) men ble i 1876 med Tustna som anneks skilt ut som eget prestegjeld (NG 447). Gården var tingsted (Halsnøe tingsted, NRJ II:62) og utgangspunkt for navnet på skipreidet (Haulsynia skipreidu, DN II:248). Kirkegården ble utvidet mot sør i 1902 og mot sørvest i 1949 (Vaagland 1964:234). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)