EID (PRESTEID/HAMARØY), gnr. 16 Presteid (Hamarøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Presteid er i 1589, og en res.kap. under hovedkirkepresten på Steigen skulle da ha tilhold på prestebolet Preste Eid (Hammerrøø kircke, Thr.R. 83). Den eldste kirken på stedet skal ha vært en stavkirke, og denne ble avløst av ny kirkebygning i 1655. Denne ble i 1750 omtalt som en tømmerbygning med korsformet grunnplan og takrytter over korsskjæringen, og mht. kirkegården så var den da ”vel hegnet”. Ved besiktigelsen 1771 ble bygningen beskrevet som svært brøstfeldig. Fire år seinere ble den erstattet med en ny tømmerkirke med korsformet grunnplan, bygd ”omtrent på same staden”. I 1840 fikk den nye kirken en takrytter over korsskjæringen og ikke lenge etter et sakristi i øst inntil koret. I 1885 ble den demontert og flyttet til Karlsøy i Sagfjorden som kapellkirke. Samme år ble en langkirke i tømmer innviet på Presteid. Denne kirken ble ikke oppført der den forrige kirken hadde stått inne på daværende kirkegård, men i den øverste kant av denne. ”Den forrige kirke stod i en fordypning, omgit av en mur, da terrænet omkring den var blit forhøiet ved paakjørt fyld” (Nicolaissen 1921:3ff, Wolff 1942:6, Olaisen 2004:11). I 1974 ble det reist en arbeidskirke på stedet. I 1589 var Hamarøy residerende kapellani under Steigen hovedkirke (Thr.R. 84), og i 1743 var situasjonen den samme (Mordt 2008:179).I 1809 ble det skilt ut som eget prestegjeld. Hertug Skules krigerflokk vårbelgene var rundt 1240 på et raid i Hålogaland, og ved ett tilfelle ”for dei til Hamarøy og meinte å drepe Håkon Raud. Dei møtte ei ferje, og folket på den sa at Håkon hadde fått nysn om ufrreden” (Soga om Håkon Håkonsson kap. 203). De andre folka de oppsøkte var samtlige høvdinger i kong Håkons tjeneste, så trolig gjaldt dette også for Håkon Raud. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).