HAMRE (hovedkirke), gnr. 52 (=129) Prestegården (Hamre sogn). Nåværende kirke, bygd muligens så tidlig som på 1580-tallet, står på (gnr. 129) Hamre prestegård. Den eldste kjente kirken var en stavkirke. Denne ble erstattet av en eldre utgave av nåværende kirke, en rektangulær tømmerkirke, som ble kraftig ”renoverit” i 1649 og delvis ombygd i 1859 (NK III:122ff). Tømmerkirken er kledt med plank som trolig stammer fra stavkirken (Bendixen 1904:610). Kirken har i dag et 1,4 m høyt, murt steinalter med alterplate i stein og relikviegjemme, og som er omtalt i 1659 (NK III:129), hvilket indikerer at nåværende kirke kan være bygd med utgangspunkt i stavkirkens alter (jf Bendixen 1904:614). Nåværende kirke står om lag midt på kirkegården, som ligger i en nordvest-sørøst orientert glove omgitt av steingard. Eldste kjente utvidelse var litt mot øst og vest i 1844-45, deretter en større utvidelse mot øst i 1877-78, litt helt i øst i 1901 samtidig som området vest for kirkegården der det gamle prestegårdstunet hadde ligget nå ble tatt i bruk til gravlegging. I nyere tid er et mindre område oppe i åsen sør for kirken tatt i bruk til gravlegging (NK III:136). Før 1350 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica, samt en rekke kyr til fabrica (BK 59a-b). Det er ikke nevnt prestebol ca. 1350, men det har rimeligvis vært et seinest ved reformasjonstiden (Litleskaret & Hjelmtveit 1930:18ff). Kirkene i Manger prestegjeld er ikke ført med katedratikum ca. 1600 (JBB 75), trolig ved en glipp. I en diskusjon om Hamre som fylkeskirke mener Litleskare & Hjelmtveit (1930:10) at grunnen til at fylkeskirken ble reist på gården Hamre ikke kan ha vært gårdens størrelse, for Hamre var ”ein etter maaten skral gaard”. Snarere måtte forklaringen ligge i at gården var må ha vært et gammelt samlings- og stevnested ”for fylket”. De mener det er en reminisens av kirkens tidligere sentralitet da slottsprest Absalon Pedersøn holdt til ”tiltrædelsesprædiken” i Hamre kirke jonsokaften 1566, og at Erik Rosenkrantz` kone – Fru Helvig – samtidig ble innleid som kirkeinngangskone mens lensherren var til stede. Neset få hundre meter sørvest for kirken heter det Klokkarneset, og brygga rett ned for kirken heter Kyrkjekaia. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)