HARKMARK, gnr. 2 Harkmark (Harkmark sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 2) Harkmark er ca. 1620 (Harckmarck kiercke, St.S. 227). At kirkestedet er fra middelalderen vises ved at den ble ført med landskyld fra en rekke gårder i eget sogn, og i tillegg nevnes blant inventaret en gammel messehagel (St.S. 228). Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). På gården Harkmark er bevart et gavlstykke av et relikvieskrin formet som en kirke, trolig et Limogesarbeid fra 1200-tallet. Ifølge tradisjonen skal det også i middelalderen ha stått et kapell på gården, tvers av elva for der nåværende kirke står (VAF top./ark. arkiv). Nåværende kirke skal være reist i 1613. I 1845 ble det gamle, smalere koret erstattet med et nytt og som medførte at kirken nå fikk rektangulær form. Det gamle koret skulle ha vært bygd av tømmer fra kirken som ble revet ved nybyggingen i 1613 (Sandnes 1988). Ifølge Eliassen (1995:566) derimot ble den gamle tømmerkirken revet i 1824, etter at nåværende kirke var blitt reist ved siden av den gamle. Et capella de Hargnarstaðum (DN IV:73, 1307) må ikke forveksles med Harkmark eller med (57) Hennestad i Vigmostad sogn. I følge lokal tradisjon skal handelsstedet Harkmark rundt 1550 ha vært truet av overfall og ran. Folk lovet at dersom de slapp unna, skulle de bygge ny kirke. En stor rullestein ble veltet ned i innløpet til fjorden og forhindret således skipene i å stå opp til Harkmark (avstanden fra kirken ned til sjøen er 230 meter). Kirken ble bygd og ble deretter kalt en «love-kirke» (VAF top./ark. arkiv). Rett sørvest/opp for kirken heter det Kirkeheia. Rett utenfor kirkegårdsmuren i sørvest ligger rester av et gravfelt. Dette inneholder bl.a. en bauta med 6 steiner i sirkel, diameter ca. 7 m. På 1840-tallet skal det ha vært 80-90 hauger i feltet (Sandnes 1988). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)