GJERLAND (HAUKEDALEN), gnr. 5 Gjerland (Holsen sogn). Eldste skriftlige omtale av en kirke på (gnr. 5) Gjerland i Haukedalen er i 1699. Da nevnes den som kapell under kirken på (9) Holsen. Ifølge kirkeregnskapene hadde almuen før 1699 – usagt når – bygd og bekostet bygning og inventar. Fra denne tiden finnes i kirken en altertavle datert 1673. Bygningen var i tømmer, skipet 7 m langt og rektangulært, og med et smalere og rektangulært kor i øst. Helt fram til 1859 var det kun to messedager i Haukedalen, jonsok og mikkelsmess. I 1884 ble kirken revet og nåværende kirke satt opp på samme tufta. Rett nord for kirken, på Reina på Gjerland, ligger en haug kalt Altarringen. Ifølge tradisjonen var det her folk samlet seg til gudstjeneste før kirken ble reist (Aaraas & al 2000a:229ff, Myklebust & al 1985:102ff). Kapellstatus på slutten av 1600-tallet, samt det forhold at almuen selv på et tidligere tidspunkt hadde bekostet nybygging av kirke, gir klare signaler om at kirkestedet har hatt kirke også i middelalderen. At den ikke nevnes i BK ca. 1350 trenger ikke bety annet enn at den da var en høgendeskirke eller kapell uten landskyld; fravær i diplomatariet kan også antyde en slik forklaring. Jf Rygh, som mener Gjerland som kirkested ”er mulig yngre end Reformationen” (NG 230). At eldste skriftlige omtale av gården er i 1567 kan nok mer trolig skyldes mangel på kilder enn at den skulle være øde i seinmiddelalder; Gjerland og nabogården (4) Frøysland har hver sin side av dalbunnen der Gjerlandselva munner ut i Haukedalsvannet. I 1743 het det at ”J dette præstekald [Førde prestegjeld], i Hauckedals capel, findes et bierg hvor der lader sig ansee som der skal være et slags metal, men hva der ved er at giøre, kand de give underretning om, som fra Kongsberg sølvverck, har været der, og effterseet det” (Løyland 2006:314). (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)