HAUSKJE (RENNESØY) hovedkirke, gnr. 16 Prestegården (Hauske sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 16) Prestegården, et bruk av gården Hauskje (NG 260f), er i 1327-28 (Ausquenn, PN 25), og prest nevnes samtidig (Odder prester a Hauskeimv, DN IV:174). I følge sagnet skal middelalderkirken ha vært en stavkirke med sideskip og svaler. Denne ble i 1752 til dels erstattet av en tømmerkirke, slik at det gamle koret i utgangspunktet ser ut til å ha blitt beholdt mens skipet ble nybygd – slik blir den omtalt i 1815. Denne kirken ble i 1857 revet til fordel for den nåværende, fordi den var for liten for menigheten og dessuten sto til forfalls. Samtlige kirker skal være bygd på samme tuftsted. Kort før 1847 var kirkegården blitt utvidet mot vest med 924 kvadratalen, i 1856 ble kirkegårdsmuren mot nord flyttet 15 alen utover, i 1892 ble det oppretta en separat gravplass på 940 m2 på Kyrkjebakken noe øst for kirken. I 1919 ble stykket mellom de to kirkegårdene og ned/sør til bygdevegen kjøpt inn til gravplass (Rennesøy prestegjeld 19ff, Jubileumshefte 1958). At kirken var en stavkirke bekreftes av de Fine i 1745: «Houschens kirke paa Rennesøe, som er een gammel stavekirke…» (Løyland 2006:151). Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Til samme tid bemerkes det at mht. Præstegaarden wed naffn Høusken, så lå 2 pund av gårdens landskyld til mensa mens kronen eide ½ pund og presten ved Nerstrand kirke ½ pund. Dette var en typisk situasjon for de seinmiddelalderske prestegårdene, at de utgjorde kun en part av kirkestedsgården. Det påpekes videre at prestegården var liten, og at dette hadde sin årsak i at presten på Hauskje i fordumb tiid bodde i Stavanger; rimeligvis fordi han også var kannik ved domkirken (jf. DN IV:943, IV:944). Utenfor våpenhuset lå pr. 1990 fragmenter av en kleberkvader med halvsøyle i ene hjørnet, trolig fra en portal, og på 1800-tallet lå ei alterplate i kleber utenfor kirken. Nede ved Mastrafjorden ligger Prestvågen og Prestholmen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - opddatert tekst 2016)