HEDRUM ST. MIKAEL (hovedkirke), gnr. 50 Hedrum prestegård (Hedrum sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 50 = 2050) Hedrum prestegård. 1446 nevnes en egen kalkbrenningsovn (limomnen) tett ved kirken (DN II:770). I 1398 ble prestbolet ført som præstbolæt alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 49) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør prestegården ha eiendomshistorisk samhørighet med (dagens gnr. 51=2051) Bergan nedre. I 1502 slo presten prestbolet sammen med Bakke (store?), og denne (nye) prestegården svarte 4 huder i skyld 1665. Bakke er et tapt navn, jfr. også Bakkemyra under Bergan nedre i 1723 (NG 346, Brendalsmo 1999:67). Selv om Hedrum primært regnes for bygdenavn, kan det også ha vært navnet på kirkestedsgården (NG 338), og i så fall kan den ha bestått av Hedrum prestegård, den tapte Bakke og Bergan nedre. Men navnet kan også ha betegnet en storenhet/grend (jfr. Hæideræims gren, DN II:486). Gården Hordenum ij Wederum (Vedenu) sogen ij Thonssberg len 1349 (nevnt 1620, Reg. 2323) kan være (gnr. 78) Nordrum i Hedrum sogn (jfr. Reg. s. 158). Etter Borgartingslovens kristenrett (B 8) stod en av fylkeskirkene i Vestfold på tidlig 1000-tallet på Hedrum. På kirkegården rett nord for koret ligger fortsatt rester av en middelaldersk gravmarkering (hodeendekors) i kleber. Snaue 100 m vest for kirken ligger et stort gravfelt.
(Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)