HEGRA, gnr. 80 (=284) Hegra prestegård (Hegra sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 284) Hegra er i 1533 (Hegrems kirkia, OE s. 52), men sognet nevnes i 1450 (Hegrene sokn, DN V:766). I følge lokal tradisjon skal det eldste kjente byggetidspunkt for en kirke på stedet være i 1604-06 (Leirfall 1983:39f). I tiden 1705-1714 ble ny kirke bygd rett inntil og sør for den tidlige 1600-tallskirken, og i 1714 klaget sognepresten til biskopen over snøen som samlet seg mellom de to bygningene og skapte fukt og råte i treverket på nykirken. Nåværende kirke ble bygd 1783, og i 1876 ble denne tømmerkirken utvidet mot nord og sør slik at den fikk korsformet grunnplan. Det ser ut til at kirkene på Hegra hele tiden er blitt reist på noenlunde samme sted. Bygningen fra rundt 1705 skal ha stått oppe ved nordre kirkegårdsmur, nord for nåværende kirke og vegg i vegg med den fra 1604-06. Mest sannsynlig ble kirken i 1604 reist på samme sted som middelalderkirken, slik det var vanlig ellers i Trøndelag i denne tiden. 1589 var Hegra anneks til Værnes hovedkirke i Stjørdal prestegjeld, og det skulle holdes tjeneste i Hegra kirke annenhver helligdag. Hegra lå som anneks under Værnes fram til Øvre Stjørdal prestegjeld ble opprettet i 1849, da med Hegra som hovedkirke (Brendalsmo 2006:543f). Det finnes en indikasjon på et tidligere prestebol til kirken på Hegra ved at bygsel til gården i 1661 (s. 23) lå til mensa ved Værnes kirke. Om Hegra kirke finnes det følgende flyttingssagn (Leirfall 1970:277, Værnesbranden 1905:43): “Da de ikkje vart forlikte om kor Hegraskyrkja skulle byggas, la de ein stokk på ein støtting, og spente for ein unghest som de let gå som han ville. Der kor han stana vart kyrkja bygd. Ein variant av dette sagnet seier at det var da Skjølstadkyrkja vart rive at det vart bismi om plassen for nykyrkja, og at hesten tok vegen frå Skjølstadmarka til Hegra”. Schøning (II:22f) noterte følgende fornminner ved Hegra kirke: “Ved Kirkegaardens søndre Port have staaet 2de Bautasteine, hvoraf den ene nu er nedfalden, 5 Alne høie, over Jorden, 1 Alen breede, og 1/2 Alen tykke”. Begge steinene har innrissede runer. På den til venstre når en går inn porten skal stå de to første tegn i futhorken - fu. På innsiden av steinen til høyre er det lest en innrissing “Torstein ristet disse runer” i tillegg til et flyktig oppstreket kors. Begge bautaene har tidligere stått i tilknytning til et gravfelt, og både korset og innskriften regnes å ha kommet til etter at den kristne gravplass ble anlagt (Olsen 1960:70f). I tillegg til de to bautaene finnes det et gravfelt fra folkevandringstid på åsen kort vei mot øst, og tidligere lå det flere gravhauger fra vikingtid på terrassene rett i vest – begge deler i under 100 m avstand fra kirken. “Da den nåværende kirken ble bygd, lå det to gravhauger på tomta” (Leirfall 1983:25, Leirfall 1970:189f). De to bautaene står i dag som portal i kirkegårdsmurens nordvesthjørne, der det er inngang til kirkegården. (kartreferanse: CR 127-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70 - oppdatert tekst 29.04.16)