HELGHEIM, gnr. 6 Helgheim (Helgheim sogn). Eldste omtale av kirken er i 1408 (Helgeimj k, BK reg.), av prest i 1322-23 (prestr a Hælghæimi, DN VII:98). Nåværende kirke bygd 1876 står på (gnr. 6) Helgheim, på en odde der Helgheimselva munner ut i Jølstravatnet. Den erstattet da en eldre tømmerkirke (?), trolig bygd i første halvdel av 1600-tallet (1630-åra?). Muligens var det her skjedd den temmelig vanlige, men langsomme fornyingsprosess, at deler av en eldre kirke rundt 1600 utgjorde deler av den da stående kirke. Tømmerkirken hadde i 1680 målene: skipet 25x17 alen, koret 11x11 alen og våpenhuset 5x17 alen. Den store bredden kan antyde at bygningen da var en stavkonstruksjon med svaler. Nåværende kirke skal være reist noe til side for den eldre, da denne i 1876 sto mens nykirken da var så vidt påbegynt – likevel slik at ”ein råkar på murar under golvet, innanfor kyrkjemuren no” (Øygard & al 1977, Aaraas & al 2000a:238ff). Ca. 1330 mangler sidene der landskyld og tiende til Helgheim kirke skulle vært (Halvorsen & al 1989:12). Ca. 1600 lå Helgheim som anneks til hovedkirken på Ålhus i Jølster (JBB 124). Kirkegården er utvidet to ganger etter 1876. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)