HEMNE STA. MARGARETHA, gnr. 101 Kirksæter (Hevne sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 101) Kirksæter i Hemne er i 1589 (Sanctæ Margrettæ kircke wdi Hemne, Thr.R. s. 74), men fram til 1815 hadde den et middelaldersk alterskap og som antyder en langt høyere alder for kirkestedet. Hemne var da residerende kapellani under Hitra/Dolm prestegjeld men ble skilt ut som eget prestegjeld fra 1765 med Vinje som annekskirke. Mest sannsynlig var det andre generasjon kirkebygg som stod på Kirksæter da Schøning besøkte bygda i 1774. En kirke på stedet brant etter lynnedslag i 1815, og denne var en enskipet langkirke av stavverk, trolig fra senmiddelalderen, og som på 1600- og 1700-tallet var blitt utvidet med korsarmer av lafteverk. Det er denne kirken med korsformet grunnplan som Schøning beskriver (I:83f): “Ved bemeldte Bund [af Hefnefiorden] ligger Gaarden Kirkesæter, saa kaldet, fordi der staaer Hefne Hoved-Kirke. Der har og tilforn Præste-Gaarden været (...) Hefne Hoved-Kirke er en temmelig anseelig Træe-Bygning, opført i Form af en Kors-Kirke, midt paa hvilken staaer et lidet Taarn og Spir. Den er bleven indviet St. Margrete til Ære, den kaldes derfor St. Margrete Kirke”. I 1817 ble den nåværende kirke, en tømmerbygning med åttekantet grunnplan, innviet på samme sted som den forrige (Brendalsmo 2006:420f m/ref.). En rygg inne i fjellet sørøst for kirken heter Klokkarhaugen. Schøning har følgende opplysninger om stedets fornminnebestand (I:85f): “(...) om en Kiæmpe-Høi, beliggende under Gaarden Kirksæter, tæt hos Stranden, havde man liigeledes den Sagn, at i den laae skiult en stor Skat; thi man saae der, saa sagde man, ofte Ild brænde. Major Holck, som da boede paa Kirksæter, lod derover giøre et Forsøg paa at opkaste bemeldte Høi: men Skatten var borte, og man fandt deri kun endeel smaae Metal-Ringe. Paa samme Gaards Marke, ved Stranden ligge, foruden bemeldte, mange Kiæmpe-Høie i en Rad efter hinanden, og paa en Huusmands-Plads under Gaarden Vissø, tvende saa kaldte Kiæmpe-ringe eller runde Kamp-Pladse”. I 1904 ble det undersøkt en svært velutstyrt mannsgrav fra merovingertid på Vesse (Vestre Sodin). 60 år tidligere var det blitt funnet en myntskatt på gården, sannsynligvis nedlagt kort etter 1020. 30 år før dette hadde stiftsprost Angell sendt inn to ”gullgubber” til Nationalmuseet i København, funnet på Kjørse under dyrkingsarbeider (Hallan 1959:38ff, jfr. Rygh 1880:36). Samtlige funn vitner om en høvding og gården var da også en storgård, med samlet skyld i 1661 (s. 11ff) for Kirksæter (Kyrkjusoðin) og (102) Vitsø (vestri Soðin) på 6 spann. Nabogården sør for kirkestedet oppe på moreneryggen heter Skeidet. På dennes grunn ligger det fortsatt et gravfelt, omlag 300 m sørøst for kirken. Andre synlige fornminner er det ikke i dag oppe nær kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)