HEMNES, gnr. 65 Hemnes (Hemnes sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 65) Hemnes er i 1589 (Hemnis kircke wdi Raen, Thr.R. 79), det nåværende tettstedet Hemnesberget. Nåværende kirke, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, ble reist i 1872. Den ble bygd rett sør for den eldre kirken på stedet. Ifølge kirkeregnskapene for perioden 1655-61 ser det ut til at ny kirke sto ferdig i 1658, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og tårn over korsskjæringen. Kort etter, i 1742, ble ny kirke reist etter at den gamle var revet. Nykirken ble bygd og utformet på samme vis som den nyss revne. 1742-kirken ble revet i 1872 og deretter solgt og ført opp ved Senjens Nikkelverk, for så da nikkelverket ble nedlagt å bli satt opp på Helgøy. Hemnes kirke var den av Helgelandskirkene som ved inngangen til nyere tid skal ha vært i besittelse av de største landskyldinntektene (Jacobsen 1997:20, Brygfjell et. al. 1972). Det framgår ikke av litteraturen hvorvidt samtlige kirke eldre enn den nåværende sto på samme tuftsted. I 1589 lå Hemnes som anneks til Alstahaug hovedkirke (Thr.R. 79), i 1743 var Hemnes (af træ) hovedkirke (Hemnæss eller jndre Raens præstegield) med ”Moe annexkirke, af træ, paa botten af Nordre Raensfiord, nær ved hvilken en finneskole med missionaire holdes” (Mordt 2008:173). Det finnes indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Hemnes, ved at nabogården mot øst heter (64) Prestenget. Dette navnet er belagt så tidlig som i 1567 (NG 132). Denne gården ble reservert som presteenkesete da Hemnes ble eget sognekall i 1736 (Jacobsen 1997:35). Kirkegården rundt kirken er ikke lenger i bruk. Etter løyve i 1886 ble det etablert ny kirkegård litt nordøst for kirken, og denne er i ettertid utvidet i flere omganger (Jacobsen 1997:7). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).