HENNING, gnr. 123 Henning (Henning sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 123) Henning. Eldste omtale av en kirke er i 1533 (Hinings k., OE s. 46, 83), men det er bevart cupa fra den gamle døpefonten datert til 1250-75 (Solhaug 2000:51). I 1652-54 ble det reist ny kirke på gården, likeledes i 1742 og i 1872. Nåværende kirke ble reist etter at 1742-kirken var revet. Samtlige av disse tre kirkene ble bygd som langkirker i tømmer. Det ser ut til at den rødmalte 1700-tallskirken var relativt liten: “Ho var også svært mørk med bare to små vindauge på kvar langvegg i skipet og eitt vindauge på kvar side i koret [...] Kyrkja var bygd av lafta tømmer som var høvla til på innsida. Skipet i gamalkyrkja vart nytta til kyrkjekor i den nye”. Schøning, som nok har fått årstallet for nybygget feil, karakteriserte den i 1774 som “en liden Træe-kirke, paa ny igien opbygget, Aar 1734, hvorpaa staaer et lidet Klokke-Huus”. Kirkene er hele tiden blitt reist på samme lokalitet. I 1589 lå Hedings kircke som anneks under hovedkirken på Mære i Sparbu sogn. Også i 1774 og 1900 var Henning anneks i Sparbu prestegjeld (Brendalsmo 2006:639f m/ref.). Det er ingen antydninger til et tidligere prestebol ved Henning kirke. Nede i sørøst for Henninggårdene heter det Korsbakkmyra, en mulig antydning om et tidligere kors i friluft. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Henning, men det er i nyere tid blitt registrert flere gravhauger på gården (Aarholt 1992:135). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).