HERDLA ST. NIKOLAS AV MYRA, gnr. 15 (=42) Herdla (Herdla sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 42) Herdla, bygd på samme sted som middelalderkirken i 1863 etter at foregående kirke var revet to år tidligere: ”rester av grunnmuren i den gamle St. Nikolaykirke; den er beliggende i den nuværende kirkes skib fra gallerifronten til koråpningen”. Den eldste kirken er ikke kjent, men en steinkirke bygd rundt 1300 ble revet i 1861. Muligens kan den gotiske salkirken være en ombygd romansk kirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Kirken fra rundt 1300 var rektangulær uten innsnevring for koret. Opprinnelig hadde den inngang kun i vest, men sekundært var det brutt ut en høy portal i korområdet mot sør (NK I/2:154ff). Veggåpningene hadde kleberkvader, og samtlige var spissbuede. Søylene var dels i marmor og dels i kleber (Bendixen 1904:649). Ut fra Chr. Christies oppmålingstegninger ser det ut til at det over vestportalen var et høyt og bredt vindu som evt. kan ha vært åpning ut til et utvendig lektorium. Bevarte brev viser at kirken i 1146 (DN XII:1) lå til Munkeliv kloster, at Kristkirken i Bergen ved biskopen makeskiftet den til seg fra munkene ca. 1180 (DN VIII:2), og at kirken var ett av de 14 kongelige kapeller i 1308 (DN I:113). Trolig bør en kunne koble om- eller nybyggingen av kirken rundt 1300 til kong Håkon eller hans far kong Magnus, i og med at denne kongsætta skulle ha bygd eller dotert disse kirkebyggene (capellas habeat fundatas ac dotatas per eum et clare memorie Magnum patrem et Haquinum avum ipsius Norwegie reges). Interessant ved brevet av ca. 1180 er uklarheten ved hvorvidt (43) Onæ skulle ligge til gården Herdla eller til kirken: slikt makeskifte/salg av kirker var noe erkebiskop Jon reagerte sterkt på i sin kristenrett fra 1270-tallet. Før 1350 ble det ført godt med landskyld og andre verdier til mensa, men kun ei ku til fabrica (BK 54a). En innført notis i BK refererer til en Thorbiorn som var skyldig 7 års tienderestanse for årene 1319-1327 (BK 54a-b: item gæk Thorbiorn vidr at hann aatte at luka kirkiuni firir siau tiundr sex laupa oc hundrat laupa). Kirkegården ble utvidet i 1872 (mot nord), 1896 (sør), 1919 (sør), 1946 (nord). Deler av gravplassen er ødelagt ved at tyskerne i 1940-45 gravde tunneller under den (NK I/2:163). En del av kirkegården kaltes tidligere Baglergaren, og der måtte ingen begraves (Bendixen 1904:655). Nord på øya heter det Prestviki, og rett vest for kirken ligger Kongskjelde. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)