HÆRLAND STA. MARGARETA, gnr. 193 Hærland (Hærland sogn), Eidsberg kommune. Nøyaktig lokalisering av kirkestedet er uavklart. Kirken har navn etter gården Hærland, og den stod fram til ca. 1700 om lag 50-100 m nord for tunet på nedre Hærland. Her var det i mange år et grustak, og rester av graver er ved flere anledninger observert i massene. Kirkegården og kirketufta er for lengst borte (Hærnes 2003). Kirkestedet ble ca. 1700 flyttet ca. 1 km mot nordvest til (gnr. 186/9) Revaug hvor dagens kirke står. Hærland var både områdenavn (Herlands fiordong, DN III:974, 1490) og grende-/bygdenavn (Biærnæstadum sæm ligger j Eidzbergs sokn j Hæræ landz krok, DN VIII:242, 1408). Ca. 1400 ble det ikke eksplisitt ført prestbol til Hærland kirke, men Røfuaugr abud prestens med skyldstørrelse ble ført først i fortegnelsen over mensa (RB 169), hvilket bør kunne forstås slik at presten tidligere bodde på Røfuauger. På 1570-tallet lå Reffuo med bygsel til mensa ved Eidsberg hovedkirke (St. 18), og samlet bør dette kunne oppfattes slik at et bruk av Revaug før ca. 1400 var prestbol til Hærland kirke. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge [ved Eidsberg kirke] ok firir kapellor iiij neter thoo hafuum wer æi mæira leghet en iij neter ok tekit vi hudir j cathedraticum (RB 565). Kapellene det gjaldt var Hen, Trømborg, Hærland, Folkenborg og Tenol. Også dette antyder at Revaugs funksjon som prestbol må ha opphørt før 1400, siden Hærland kirken dette året av biskopen ble betegnet kapell. Hærland og Revaug ligger rett ved hverandre men de skilles av en bekk, så det er lite sannsynlig at de to gårdene skulle ha vært deler av samme opphavsgård i tiden da kirken ble reist. Et bruk av Revaug (186/5) kalles Kirkeby, men dette navnet ser ikke ut til å være belagt før langt opp i nyere tid (NG 155). Navnet er likevel av middelaldersk type og mer enn antyder at det i middelalderen har stått kirke også på Revaug. Denne kirken må være nedlagt noe tid før ca. 1400, i og med at presten ved Hærland kirke før 1400 trolig bodde på Revaug (se nedenfor om Revaug). Dedikasjonen for Hærland kirke er etter DN I:820 (1452), et brev der biskopen ga 40 dagers avlat til de som på visse helgendager besøkte en rekke navngitte kirker i Østfold. Kirken har en romansk døpefont av kleber (NK 57). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).