HESTAD, gnr. 50 Hestad (Vik sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (capella de Herstadom, PN 134), og kirken har en døpefont i kleber fra 1250-1350. Kirken står ute på odden som heter Øyratangen og som er landskapsvernområde, og som danner skillet mellom Viksvatnet og Hestadfjorden. Ifølge lokal tradisjon skal dette være bygdas eldste kirkested – fra 1100-tallet. En yngre hånd ca. 1620 har føyd til Sande etter Hesta i fortegnelsen over kirkens fabrica (JBB 127). Sannsynligvis viser dette til at kirken på Hestad ved reformasjonen ble lagt ned og at kirken på (gnr. 75) Sande i vestre enden av Hestadfjorden da tok over som sognekirke. Av kirkeregnskapet fra 1624 framgår det nemlig at Hestad kirkes landskyld da var delt mellom Viksdalen og Sande kirker, og i 1686 blir den omtalt som Hestad Øde Kirche. Til samme tid ble bygningen beskrevet som en stavkirke med et påbygg i tømmer. Skipets mål var 9,6x? m, koret var 3,3 m i kvadrat. Rundt 100 år seinere ble kirken beskrevet som eldgammel, og i 1805 ble den revet (”nedrive og oppattbygt”) – dvs. nåværende kirke, en liten langkirke i tømmer, ble reist på samme sted med anvendbare materialer fra de eldre kirkene. Stedvis i nåværende kirke finnes materialer fra stavkirken, og de nederste omfar er tømmer fra den eldre tømmerkirken. Kirkegården er i løpet av 1900-tallet blitt utvidet ved flere anledninger, men den eldste delen befinner seg innenfor muren rundt kirken. Siden 1917 har kirken vært i Fortidsforeningens eie (Hjelmeland 1961:117ff, Aaraas & al 2000a:251f). Ca. 1330 lå det fint lite skyld til både mensa og fabrica (BK 28a-b). Ca. 1600 lå Hestad som anneks til hovedkirken på Holmedal (JBB 126ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)