HIDRA, gnr. 12 Festevoll (Hidra sogn). (Jf. ID 70755 Festervoll – Prestøyna). Eldste omtale av en kirke med sogn på Hidra er i 1378 (Hitra kirkiu sokn, DN IV:510). Den nevnes så seint som i 1574 (DN XXI:1152) og ca. 1620 (St.S. 266). Prest er nevnt i 1348 (sira Þorollfur i Hitrum, DN IV:335) men ikke seinere. Kirken har skaft og fot av en døpefont fra 1200-tallet i gotlandsk kalkstein (Solhaug 2001:51f). Nåværende kirke står på (gnr. 12) Festevoll, på hva som tidligere må ha vært en noe bratt holme. Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Den eldste kjente kirken, trolig bygd rundt 1620, ble reist som en langkirke i tømmer. I tiden 1700-1819 fikk den to utvidelser mot nord og sør og sto til slutt med korsformet grunnplan. I 1854 ble den nåværende kirken reist, en åttekantet tømmerkirke med små «tverrskip» mot nord og sør samt tårn i vest, på den samme odden men noen meter lenger inn/øst. I og med at det ikke var fast fjell i dette mer østlige området ble løsmassene fjernet, og deretter ble det bygd opp omfar på omfar med tømmer. Deler av muren rundt «kirkeholmen» skal i 1685 ha blitt lødd opp av marinesoldater. Rundt 1800-1818 skal sundet mellom «Kirkegård og Festervold», som var overflødd ved høstflo, ha blitt fylt igjen av marinesoldater. Den eldre kirken ble revet før nåværende kirke ble påbegynt. Det er uklart hvor langt tilbake i tid en kan følge kirkegården på Hidra, men i alle fall til ca. 1650. Rundt 1845 ble en tilleggskirkegård anlagt inne på «fastlandet», trolig den som er avmerket på ØK rett opp for Kirkehamn (Vågen & al 2004). «Det er fortalt at kirken i Kirkehavn var en med de første bygget i landet og bygget av en munk. Den var oprindelig en langkirke. Den har alltid stået på det samme sted, kun lit lenger vestover (…) Noen av de eldste, f. 1800-1820, fortalte at en kirke var brendt, og kloke Sven på Råja, med snøre i Åsekast, fortalte for far å meg at Kong Kristian 2de 1520, skib med banditter, kom ind til habnen og satte ild på stenkirkens tømrede torn. I senere år søkte jeg for vished å krøb da ind på Kirketomten så langt vest som jeg kunne komme, og fandt trækull spredd utover. Antakelig var steinkirken i bruk til 1610, da bønderne opførte en liten korskirke av tømmer. Kirkestenen ble ophopet på nordkanten» (Vågen & al 2004:27). Ca. 1620 var Bø hovedkirke med anneks på Hidra. I all hovedsak ble det da svart prestetiende til hovedkirken fra begge sogn, med unntak for prestetienden fra Hidra sogn og fra én gård i Bø sogn som ble svart i form av reide (St.S. 265f). Bukta vest for Kirkehamn heter Kongshavn og ligger under (14) Kjøyda. Rett opp/nordøst i heia for kirkegården, under (16) Åmland, heter det Prestemarka. Vest i sundet ut for kirkestedet, under Festevoll, ligger Prestøy, og sundet mellom Prestøy og Kådøy (under 15 Kåda) heter Krossundet. Tvers av sundet for Kongshavn heter det Steglet, trolig en referanse til et avrettingssted. Sundet ut nordvest fra Kirkehamn heter Krossund, og på lokaliteten Krossen skal det ifølge lokal tradisjon ha stått et kors. På utsiden av kirkegården ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)