HOL, gnr. 68 Hol (Hol sogn). Eldste omtale av sognet, og av kirken på (gnr. 68) Hol, er i 1417 (Hols kirkyo sonk, DN II:641). I 1666 beskrives kirken som heller brøstfeldig, og ved besiktigelsen i 1725 var tilstanden uopprettelig. Innen 1734 var ny kirke reist – eller den gamle var demontert og nybygd med gjenbruk av anvendbart tømmer fra gammelkirken. Under en visitas i 1770 ble kirken beskrevet som en langkirke med et tilbygd kors på skipet mot nord, uten tårn eller sakristi. Dens samlede lengde var ca. 17 m, skipets bredde ca. 7 m. I 1804-06 ble nåværende kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan. På denne tid var Hol enkesete, etablert som slikt i 1792. I 1830 beskrev prosten under visitas kirkegårdsmuren som forfallen, og slik hadde den vært i uminnelige tider. De døde ble på denne tid brakt til Buksnes kirkegård tvers av sundet, da Hol kirkegård var våt og til dels for grunn. I 1859 ble kirken tatt ned og gjenoppført med stort sett det samme tømmer, supplert med noe nytt. Østre korsarm ble ved denne anledning innredet til kor og sakristi ved en avdeling av den østligste delen. I tillegg hadde den våpenhus og takrytter over korsskjæringen (Berg 1971:546ff). Det kan se ut til at samtlige kirker er blitt reist på samme lokalitet (Gabrielsen 1998:48). I 1589 lå Hol som anneks til Buksnes hovedkirke (Thr.R. 85), og det samme var tilfellet i 1743 (Mordt 2008:190). Rett sør for kirken ligger høydedraget Kjerkhaugen. Noen kilometer sørvest for kirken, ute på Holsneset, ligger ei nausttuft med målene 44x10 m, datert til vikingtid og trolig restene av leidangsnaustet for Hålogalands nordre lut (Simonsen 1991:73). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).