HOLUM, gnr. 17 (=99) Holmegård (Holme sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 99) Holmegård, hvis opprinnelige navn er Holum (NG 88), er i 1307 (ecclesie de Holeim, DN IV:73). Et kart fra 1749 viser hva som vel må være en langkirke i tømmer, der nåværende kirke står. Denne tømmerkirken ble sannsynligvis bygd i 1550- eller 1560 årene. Den ble revet i 1823 og nåværende kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan, sto ferdig på den gamle kirkens tuft året etter og ble vigslet i 1825 (Nomedal 1975:7ff). Ifølge lokal tradisjon skal likevel den eldste kirken ha stått på Monen, et tidligere tørrlendt område under Holum om lag 800 meter sør og ned for nåværende kirke, innved Mandalselva, og «navnet Kjørkehauen peker i samme retning» (Nomedal 1975:6). I 1307 lå kallsretten til Holum kirke med capella de Hargnarstadum (ecclesie cum capella sibi annexa) til biskopen i Stavanger (DN IV:73; ang dette kapellet, se gnr. 57 Hennestad i Vigmostad sogn). Biskopen hadde da tapt sin kallsrett til Holum kirke, og erkebiskopen innsatte av den grunn en prest ved Stavanger domkirke til vikar ved Holum. Vikaren skulle samtidig betale ¼ av Holum kirkes inntekter til kannikene ved Stavanger domkirke (jf Daae 1899:92). I 1492 ble det gjennomført en jordehandel på Holum, a kirkiumesso aftan (DN V:942). Utgiverne av DN V mener dato for denne kirkemessen skal være Mathiasmessen 24. februar. Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). Til samme tid ble hovedkirkeprestens tiende fra Holum og Harkmark svart i korn eller laks, men fra Øyslebø og Laudal kom den som «redegierdt» (reide) i form av smørlauper (St.S. 230). Kirkegården ved Holum ble i 1852 utvidet med 3 favner mot nord og med tilsvarende i 1859, og nordmuren har fortsatt denne avgrensning. I 1870 foretok man igjen en utvidelse (Nomedal 1975:29f). Et kort stykke nord for kirken heter det Kjørkelia (tidligere bnr. 6) og rett øst for dette Kjørkefjellet. Sør for kirken og gårdstunet nede ved Mandalselva heter det Tingfjellet, en mulig referanse til tingsamlinger. Et bruk av Holum nede ved elva heter Krossen, muligens en referanse til et tidligere kors i friluft. På gården skal det i middelalderen ha stått et «kloster» (Daae 1899:334), altså et herberge for reisende. Holum skal ha vært adelig setegård og deretter krongods, for så å bli lagt til lagmannen i 1525 (NG 88). Dette er likevel kun lokal tradisjon fra amtmann P. Holm på 1790-tallet, hvilket samstemmer lite med at de øvrige gårder i området samtlige lå til kronen så langt tilbake det er kilder. Holum på 1400-tallet er belagt som sted der brev ble skrevet og/eller bevitnet av presten på Holum (DN VII:353) eller et større eller mindre antall lagrettemenn (DN XIII:152), og i 1492 er fogden i Mandalen på Holum på kongsstevne (DN VI:614). I 1525 ble Holum forlent lagmannen på Agdesiden (DN XXI:748), og det fortsatte den å være ut 1500-tallet. En mer sannsynlig forklaring kan derfor være at Holum var hovedgård i et godskompleks som ble konfiskert under for eksempel rikssamlingen, og at den hele tida var et administrativt senter for kronen. Navneendringen fra Holum til Holmegård skjedde på 1600-tallet, da det ble populært blant eliten å foreta slike moteskifter (NG 88). I 1861 ble det behov for reparasjon av kirkegårdsmuren, og tanken var å ta materiale fra den store gravhaugen ved kirkegårdens nordøstre hjørne, alternativt fra den lille rett nedenfor (Nomedal 1975:29f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)