HORNNES, gnr. 14 Faret (Hornnes sogn). Eldste og eneste skriftlige omtale i middelalderen av kirke på (gnr. 14) Faret er i 1328 (ecclesia de Ornes, PN 24). Kirken har en døpefont i kleber, datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:54). Rundt 1620 var Evje hovedkirke med annekser på Hornnes, Iveland og Vegusdal (St.S. 179f). Nåværende kirke er en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1828. Det kan se ut til at det var en sterkt om- og påbygd stavkirke som da ble revet. «Den gamle kyrkja stod truleg litt lenger borte frå elva, på den andre sida av vegen [vestsiden] framfor den noverande kyrkja» (Danielsen & Kallhovd 1928:8ff, jubileumsskriftet Hornnes kyrkje 150 år, Uleberg 1969:318). Kirken står inntil/på nordsida av en bekk som danner grense mot (15) Hornnes. Eldste omtale av Faret er i 1668 (NG 186), så denne gården er klart skilt ut fra Hornnes lenge etter at første kirken på stedet ble reist (jfr. Uleberg 1969:318). Gårdsnavnet står i bestemt form og betyr stedet der det var overfart (over Otra) (NG 186). Noen hundre meter vest for kirken heter det Kjørkåsen. Ved veiarbeid i 1940-42 ble det på et åkerstykke nordvest for kirkegården funnet rester av flere førkristne graver fra rundt år 1000. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)