HOV (Sunndal), gnr. 50 Hov (Hov sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Hofs kirkiu, AB 121). Nåværende kirke står på (gnr. 50) Hov, på nordsiden av Driva der denne munner ut i Sunndalsfjorden, i sentrum av Sunndalsøra. Det aller meste av gårdsvallet er nedbygd av industri og boliger. I 1647 brant kirken – muligens en stavkirke – ned til grunnen som følge av vådeild. Ny kirke sto ferdig på samme tuft sto året etter, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og våpenhus. I 1661 ble den beskrevet som en veldholdt bygning ”uden Taarn, Spir og Klokkehus, uden Svaler mens ellers Bordtækning paa den tredie Part af Kirken”. Den ble dårlig vedlikeholdt og i 1725 ramlet den sammen under en kraftig høststorm. Året etter ble ny kirke reist, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og uten takrytter. I mars 1727 ble nykirken nær totalt ødelagt av snøras, men den var likevel i bruk fram til 1729. Da ble det reist en mindre tømmerbygning med korsformet grunnplan på samme sted med materialene fra den ødelagte kirken. Bygningen ble godt vedlikeholdt og i 1820 fikk den takrytter over krysset og nytt tak, men i 1849 ble den sterkt skadet av fallvinder. I 1864 ble ny kirke bygd rett på utsida av daværende kirkegårdsgjerde, en langstrakt tømmerbygning med åttekantet grunnplan, sakristi i øst og våpenhus i vest. Denne ble i 1883-1885 fullstendig ramponert av fallvinder, og nåværende kirke ble reist på samme tufta i 1887. Kirken er en langkirke i tømmer med smalere kor i øst og forhall/tårn i vest (Sande 1981:179ff, 337ff, Sande 1984:335ff, Walset & al. 1987). ”Ved opkasting af Grøft til Grundmuren til Den nye Kirke [1864], stødte man paa adskillige Menneskeknokler samt Rester af Ligkisterne, hvoraf nogen var forsynede med fingertykke Jernhanker af vel ½ Alens Længde. Ved Kirkegaardens Udvidelse mod Vest fandtes 1850 en langagtig paa 3 Sider tilhugget Sten, der nu ligger i Muren ved Kirkegaardsporten” (Glükstad 1979:28). Kirken lå i 1589 som anneks til Løykja hovedkirke (Thr.R. 69). Den har trolig i en periode i seinmiddelalder vært hovedkirke, da den hadde prest i 1386-87 (DN III:469-470, II:503) og prestegård i 1544 (DN XIII:678). I 1853 ble Hov og Romfo eget prestegjeld (Ekren & al. 1994:13). Rett øst for kirken går Prestvegen, noe lenger øst heter det Presthagan, et stykke av Driva heter i dette området Prestelva og ned for kirken heter det Kyrkjegata. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)