HOVE, gnr. 26 Hove (Vik sogn). Eldste omtale av kirke og prest er før 1340 (kirkian a Howe, BK 50a). Den romanske kvadersteinkirken på (gnr. 26) Hove har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor med (trolig sekundær) apsidal avslutning og kvadratisk tårnfot i vest med tretak. Tårnfoten i stein ble murt opp av Blix på 1880-tallet, tidligere sto det en tømret tårnfot der. Skipet har vestportal i tårnfoten samt sørportal i både skip og kor. De to østligste portalene er rundbuet, samt også bueåpningen mellom skip og tårn, mens tårnets vestportal er for ødelagt til at bueform kan avgjøres – trolig har den vært senromansk. Skipet har to vinduer mot nord og to mot sør, koret mot nord og apsiden mot sørøst, øst og nordøst. Kirken er tydelig bygd i to etapper med et skille i skipet. Den er trolig bygd rundt midten av 1100-tallet, og den ble kraftig restauret av Blix på 1880-tallet (Anker 2000:137ff m/ref, Aarass & al 2000:136). Sognene til Hopperstad og Hove ble nedlagt i 1875 og ny kirke bygd på (gnr. 40) Vik prestegard i 1877. Stavkirken på (39) Hopperstad og steinkirken på Hove ble likevel stående. Ved Hove kirke skal det aldri ha skjedd gravlegging (Kloster 1951:140, trolig m/ref. til prost Dahl i 1824). Hvorvidt dette er et faktum, eller om det er basert på forfatterens ideer om Hove kirkes status og funksjon i middelalderen, er uklart. Trolig er det snarere så at gravlegging ved Hove kirke har eksistert gjennom (det meste av?) middelalderen men tatt slutt på 1500-tallet, i forbindelse med den (om-)organisering av kirkene som da skjedde. Før ca. 1340 lå det ingen landskyld til kirkens mensa og kun fire parter til fabrica, og det het dessuten at Kirkian a Howe a þessar jardir ok tækr prest landskylld af sa er a inprimis... (BK 50a). Dette bør bety at det på denne tiden var prest ved kirken, men at det ikke lå inntekter til ham verken i form av landskyld, tiende eller kirkekuer. Det ble heller ikke ført noe beløp for tiende til fabrica, ei heller prestebol til kirken, hvilket trolig gjør Hove til den mest entydige høgendeskirken i Sogn og Fjordane og som ikke enda var helt under Kirkens kontroll. Alternativt kunne Hove alt på dette tidspunkt ha ligget som kapell med betjening en sjelden gang, og en hovedkirkeprest ha fungert som kirkeombud (jf tækr prest landskylld af sa er a). Uansett er ikke prest eller kirke på Hove nevnt i skriftlige kilder mellom ca. 1340 og ca. 1600, og et Hove sogn omtales ikke i det hele tatt før ca. 1600. På denne tiden lå Hove som anneks til hovedkirken på Hopperstad (JBB 158ff). ”Rundt om Hofs Kirke ligger en Mængde større og mindre Gravhøie, af forskjellige Former, men alle ransagede” (Neumann 1836:250). I 1743 var Hove anneks til Hopperstad (Vik), og tjeneste i Hove ”formedelst dend tranghed ichun forrættes paa sognedage i fasten da der er liden conflux af folch. Hvilke kircher, nemlig Hopperstad hovedkirche, og Hofs annexkirche berettes, effter gammel sagn, at være opbygte af 2de søstre, der icke kunde taale, at være i een kirche med hinanden” (Løyland 2006:301f). Rike funn tilbake fra romertid viser til Hove som en tidlig sentralgård, og gården var trolig tidlig krongods (Anker 2000:141f m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)