Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette:
HOVIN STA. MARIA KIRKE OG HOSPITAL, gnr. 122 Hovin (Østre Aker sogn). Eldste omtale av hospitalskirken (ecclesiam hospitalis beate Marie virginis dicti Hoffwinar) er i 1395 (DN III:522), og prest ved kirken nevnes 1371 (Thorer Colbiornarson prester aa Hofwini, DN II:420). Kirken var ifølge Jens Nilssøn en steinbygning, og på 1590-tallet var den forfalt, kun «nogit aff muren staar igen» (JN 5). Muligens var dette en gammel høgendeskirke, da Arnulfr a Haufuinn i 1312 nevnes som en av domsmennene i en sak mellom biskopen på Hamar og kapitlet ved Oslo domkirke om veirett (DN II:113, III:98 ). I en innførsel i biskop Øysteins jordebok 1388-1401 på stedet der kirkene i Oslo by føres heter det at «En eighnir ϸa sem liggiæ til Hofuinar spital standa skrifuadar vider Akers kirkiu» (RB 299). Altså at landskylden var ført under kirkene i Aker prestegjeld. Dessverre er disse sidene tapt, kun overskriften er bevart (Akers kirkia hhv. Hofuinnar spitall, RB 115). Disse opplysningene viser at hospitalsanlegget, eller i det minste dets landskyld, da lå til Aker kirke. Aker kirke hadde på sin side seinest fra rundt 1230 ligget til benediktinernonnene ved Nonneseter kloster (Reg. 2213), kanskje allerede fra 1186 (Reg. 1969). Denne rokkeringen i jordeboka antyder likevel at det ikke var så svært mange år siden Hovin hospital – eller kun dets inntekter – eventuelt var blitt overført nonnene. «Akers Sogneprest har da maaske ved denne af Akers Kirke vedligeholdte Stiftelse holdt en Vicarius (mansionarius), der som Forstander for et Klosterhospits har opfyldt Nonneseters Gjæstfrihedsplikt, og befriet Klosteret selv for Indryk af Pilegrime og andre Reisende» (Lange 1856:487). Likevel – kirken er ikke eksplisitt nevnt etter 1400, siste omtale av prest er i 1401 (Arnulfuer Nikolosson prester a Hofuini, DN IV:715), og det er ikke kjent godgjerninger overfor hospitalet etter 1395 da erkebiskop Vinald og biskop Eystein tilsto 40 dagers avlat til alle botferdige som besøkte eller bisto ecclesiam hospitalis beate Marie virginis dicti Hoffwinar Asloensis dyocesis (DN III:522). Dette tiltaket kan muligens skyldes at hospitalet da nylig hadde brent eller at annen økonomisk ulykke var kommet over det. Det er uansett sannsynlig at noe var skjedd med hospitalet rundt 1400, og det reiser tre mulige scenarier. Det ene er at Hovin hospital, slik Lange antok, da ble lagt til Nonneseter kloster og at det ble liggende der fram til klosteret ble nedlagt ved reformasjonen. Det andre er at hospitalet ble nedlagt og landskylden lagt til Aker kirkes mensa og/eller fabrica. En tredje mulighet blir argumentert for av Faye (1882:73f): I en rettssak i 1599 mellom lesemesteren i Oslo og forstanderne ved Oslo hospital om retten til gården Hovin og bygården Povelsgården, ble det av forstanderne vist til en gammel jordebok. Ifølge denne lå fra gammelt av «Hofvin och Capella, der hos ligger, och Povelsgaarden» til en institusjon kalt Hospitale sacerdotum og som da for lengst var «ødelagt och afschaffit». De mente dermed at disse gårdene skulle overføres Oslo hospitalet som var blitt opprettet i 1538, slik dette hospitalet da hadde fått overført inntektene fra det tidligere St. Lavrans hospital. Lesemesteren, magister Halvard, opplyste derimot for det første at de to omtalte gårdene hadde ligget til kapitlet og kannikene ved domkirken (St. Halvards kirke) og fulgt denne «wdj nogle hundrede Aar, Ock aldrig nogen tiid schall hafue Liggit till Sancti Laurentii Spetall her wed Opsloe». Videre at domkirkens kanniker og prester hadde hatt et hospital ved domkirken for «gamble Udleffuede Canniker och Prester» kalt Hospitale sacerdotum, og at Povelsgården hadde fungert som hospitalsbygning og Hovin som avlsgård. For det tredje at ved reformasjonen ble hospitalsbygningen nedlagt og inntektene fra stiftelsen samt Hovin lagt til erkepresten, og deretter bevilget lesemesterstillingen til dennes underhold. Mester Halvard vant saken. Faye kunne dessuten underbygge dommen ved å henvise til Andreasalterets jordebok 1601 og Oslo domkapittels jordebok 1595, og som bekreftet mester Halvards påstander. Mye peker derfor i retning av at Hovin hospital ble lagt ned rundt 1400, dets inntekter lagt til et (da nyopprettet?) hospital ved domkirken kalt Hospitale sacerdotum og Hovin benyttet som avslgård under dette. Steinkirken på gården ble tydeligvis stående en periode, i og med at den nevnes i jordeboken som forstanderne henviste til (Hofvin och Capella, der hos ligger). Uansett var den en ruin på 1590-tallet. Ingen spor av det middelalderske hospitalsanlegget på Hovin er kjent eller nærmere lokalisert. Trolig bør det søkes i tunområdet på (gnr. 122/1) Hovin søndre, både pga. høyeste bruksnummer men også pga. terrenget. Tunet på Hovin søndre ligger på en rygg i landskapet, hvilket høver bra for en jernaldergård.