HOVIN STA. MARIA, gnr. 140 Hovin nordre (Hovin sogn). Den eldste kjente kirken på Hovin var en stavkirke som 1695 ble erstattet av den nåværende tømrede korskirken (NK 232). Den eldre stavkirken stod trolig tett opp mot kirkens nordre korsarm. Kirken står på (dagens gnr. 140) Hovin nordre rett sør for gårdstunet. Til kirkestedsgården hører videre (dagens gnr. 138) Hovin østre, (139) Hovin øvre og (141) Hovin nedre. Hovin ble skattet for fire fullgårder i 1666 (NG 323). I 1393 ble prestbolet ført som Lautini halft sem er prestboleth, strøket av en yngre hånd (RB 426 note 1), men uansett viser det til et prestbol uten navn og som trolig var et bruk steint og reint av Lautini. På 1570-tallet lå en bygselpart i Løuthim i Jessim til mensa ved Ullensaker hovedkirke (St. 101), rimligvis det tidligere prestbolet. (Gnr. 152) Lauten er nabogård til Hovin i vest og ligger mellom denne og (151) Gislevoll som også var kirkestedsgård i middelalderen. Samtlige av disse tre gårdene er nevnt i en rekke diplomer i middelalderen, og både Hovin og Lauten er –vin gårder (NG 322, 324). Dessuten var både Hovin og Lauten hovedgårder i prebender ved domkirken i Oslo på 1300-tallet (prebenda Hawin, PN. 133, Hofuinar prebenda, RB 250, Lautina prouenta, RB 267). Det er derfor mindre sannsynlig at Lauten skulle være skilt ut fra Hovin og at prestbolet på Lautini i 1393 dermed skulle ha vært bruk av Hovin. Mer trolig er det at prestbolet på Lauten viser til en tidligere kirke på denne gården. En mulighet er at den kan ha vært lagt ned tidligere på 1300-tallet, eller at den var gått over til å bli et bønnehus (oratorium) til bruk for prebendepresten og gårdens folk. Uansett ble prestbolet på Lauten opprettholdt for presten på Hovin, som tydeligvis ikke hadde slikt på kirkestedsgården. Da så ”den yngre hånden” i RB strøk ut prestbolet til kirken på Hovin, betyr nok ikke det annet enn at denne kirken da mistet sin egen prest og ble betjent fra hovedkirken på Ullensaker. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firi Hofwini og han tok 8 huder (samlet) i katedratikum årlig fra Hovin og Lund kirker. Samtidig ble det notert at presten skulle gjøre åbud a allan gardhen hver tredje vinter, slik en tidligere dom hadde stadfestet (RB 558). Biskop Øystein hadde i 1393 skiftet det aller meste av Hovin kirkes landskyld mellom mensa og fabrica, og i tillegg hadde han overført ladskylden fra kirken på Gislevoll. Kirken står ca. 750 m sørvest for Raknehaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)