HUSTAD, gnr. 18 (=91) Hustad (Hustad sogn). Eldste sikre omtale av kirken er i 1589 (Hustadt kircke, Thr.R. 65). Nåværende kirke står på bnr. 42 av (gnr. 91) Hustad, inn for Nerlandsbukta innenfor havstykket Hustadvika. Gården er (trolig) nevnt i Soga om Magnussønene (kap. 23) i 1123, da kong Øystein i august dette året brått døde under veitsle ”på Stim på Hustad”. En gård ved navn Stim er ikke kjent fra de skriftlige kilder, men refererer vel til landskapet sørvest for fjellet Stemshesten kort vei nordøst for Hustad. Hustad var trolig forlent krongods i middelalderen, for ved juletider i 1329 holdt slekta til hr. Peter på Edøy til der (DN II:172). Det skal finnes en nedtegnelse fra 1539 om en stavkirke på gården, og i kirkestolen 1646 omtales to kirker samtidig: en stavkirke og en tømmerkirke med tilnærmet (?) korsformet grunnplan. Tømmerkirken brant ved lynnedslag i 1718, og først i 1738 sto en ny tømmerkirke med korsformet grunnplan med de indre mål 15,7x14,5 m (ø-v hhv. n-s) ferdig på tuftene etter den forrige. På 1870-tallet ble denne kirken funnet for liten. Materialene ble solgt ved auksjon og tufta ryddet i 1876, og i 1875 sto nåværende kirke ferdig, en langkirke i tømmer. Denne ble reist utenfor men helt inntil den gamle kirkegården. Ut fra utskiftningskartet 1865 ser det ut til at nykirken ble reist inntil/sør for daværende kirkegård. Kirkegården ble i 1873 og 1903 utvidet med 2 mål mot sørøst, den første utvidelsen ved tvangstakst for å få plass til nykirken; i 1923 videre mot sørøst og seinest i 1989 (Haugsgjerd 1974:13ff, Farstad 2000:35ff). I 1539 er Hustad nevnt som hovedkirke (DN XI:652), men i 1589 ble den ført som anneks til Aukra (Thr.R. 65). I 1755 ble Bud og Hustad skilt fra Aukra som eget prestegjeld med Bud som hovedkirke (Aas 1985:14ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegråder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)