HÆGEBOSTAD, gnr. 11 Prestegard (Hægebostad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 11) Prestegard, hvis opprinnelige navn er Hægebostad (NG 257), er i 1553 (høyebosta kirke, DN XXI:996). Middelalderkirken var trolig en stavbygning. Den ble i 1629 erstattet av en tømmerkirke, som igjen ble erstattet av nåværende kirke i 1844 (Fidjestøl 1952:20ff, 44f). Siden 1629-kirken ble revet før nykirken ble bygd, og anvendbare materialer gjenanvendt, er det sannsynlig at begge kirkene ble reist på samme tuftested. Ca. 1620 var Liknes hovedkirke med annekser på Feda, Hægebostad og Eiken. Til samme tid hadde prestetienden fra Hægebostad og Eiken form av smørtiende eller reide, mens fra de øvrige kirkene ble svart vanlig tiende. Hægebostad kirke mottok kirketienden som reide (St.S. 255f). I 1753 ble Hægebostad opprettet som eget prestegjeld med Eiken og Fjotland som annekser (NG 257), og muligens kan et navneskifte fra Hægebostad til Prestegard ha skjedd da. I følge Rygh var Skudherridt [St.S. 354] rundt 1900 fortsatt benyttet som navn på bygda der gården Hægebostad ligger (NG 257). I lia vest av Lygna for Prestegard heter det Prestelia, og noe lenger inne på heiene her er det en markant ås som heter Prestelihei og rett sør for denne en lav rygg kalt Presten. I østhenget på Prestelihei heter det Prestelia og Prestefrua. Nabogård til Prestegard/Hægebostad i sør er (10) Snartemo. På Hægebostad har det vært flere gravhauger, den største lå oppe ved Klåmra, ved Krosshylen. Denne skal ha vært bygdas helligdom, og det skal ha stått et kors på den før det ble reist kirke på gården. Rett ved lå Krassægra og i elva tett ved Krosshylen, der det også var vadested tidligere (Lauen 1975:87). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)